– Det er Kragerø kommune som har søkt om midler for prosjektet «Fremtidige klimautfordringer for sjønære antikvariske bygg», som ser på effekter som endringer i klimaet vil ha, forklarer Tanja Røskar.

Hun er rådgiver fra Multiconsult, prosjektleder for Kulturminneplanarbeidet i Kvinesdal kommune, og har tilsvarende oppdrag som prosjektleder for kulturminneplanarbeidet i Kragerø kommune.

Fellesnevneren mellom Kragerø og prosjektpartnerne Kvinesdal kommune og Haugesund kommune, er at de alle har sjønære antikvariske bygg.

Utfordringene

– Det er viktig å se hvilke utfordringer bygningene har fremover. Ikke bare klimamessig, men i forhold til byggesak. Hvordan kan vi eventuelt gjøre arbeidet mer forutsigbart for de som sitter med denne typen byggesaker? Mange kystkommuner har denne problematikken, og da er det interessant å samarbeide og lære av hverandre, sier Røskar.

Ettersom hun har god kjennskap til Kvinesdal, og flomproblematikken på Feda, er Røskar bindeleddet i samarbeidet.

– Det interessante med Kvinesdal som samarbeidspartner, er at Kragerø har problemer med springflo og stormflo som kystkommune, mens Feda med sin beliggenhet har flomproblemer av andre årsaker. Men det er samme utfordringen likevel.

Kvinesdal kommune går inn i et samarbeidsprosjekt med Haugesund og Kragerø (prosjekteier), om å øke kompetansen om hvordan klimaendringene berører kommunens eller fylkeskommunens ansvarsområder, og til utredninger om hvilke tiltak kommunen må iverksette for å møte klimaendringene. Det opplyser prosjektleder for kulturminnearbeidet, Tanja Røskar. Foto: Privat

En halv million

Kragerø søkte som nevnt om midler til prosjektet, og fikk tilskudd på 546.000 kroner av Miljødirektoratet. Disse midlene skal brukes til utarbeidelsen av prosjektet, med blant annet workshops for ansatte i kommunen, gjennomføring av prosjektledelse og rapportskriving.

Prosjektet har som mål å øke kompetansen om hvordan klimaendringene berører kommunens eller fylkeskommunens ansvarsområder, og til utredninger om hvilke tiltak kommunen må iverksette for å møte klimaendringene.

Til slutt skal det munne ut i en rapport som kan brukes til blant annet arealsaker og byggesaker hvor flomproblematikken kan forventes.