– Mine nærmeste venner og familie, som er lyngdøler, reagerte nesten med sjokk og vantro da de fikk beskjeden. Jeg er jo en meget sterk Lyngdal-patriot. Likevel forsvinner ikke kjærligheten til byen selv om kroppen flytter. Hjertet mitt er på en måte fortsatt hjemme i Lyngdal, sier Erik Grindheim og smiler.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over til- og fraflytting viser at innbyggere i Lister-regionen ofte ikke flytter lengre enn til nabokommunen.

Se oversikt over din kommune nederst i saken.

Sett bort ifra tilflyttere fra utlandet, topper lyngdøler tilflytterstatistikken i Farsund kommune. 774 av dem flyttet til nabokommunen mellom 2000 til 2019.

Blant dem var familien Grindheim.

– Vi har ikke angret et sekund. Situasjonen på tidspunktet gjorde det lett for oss å ta valget, forteller Erik Grindheim.

Vi har ikke angret et sekund.

Erik Grindheim på sin tidligere hjemplass, Bergsaker i Lyngdal kommune. - Det kan vel kalles et sentralt strøk. Det var kort vei til skole og butikker, sier Grindheim. Foto: Privat

Takker Borhaug skole

Lyngdølen beskriver årsaken til valget som sammensatt.

– Jeg har blitt lært opp til å ikke si noe med mindre det er hyggelig eller konstruktivt. Derfor skal jeg ikke beskrive min oppfatning av skoleledelsen på det tidspunktet. Jeg er for handling. Om en adresseendring er det som må til, er det det som blir gjort, sier mannen som tidligere bodde ved Bergsaker.

Om en adresseendring er det som må til, er det det som blir gjort.

Familien visste at de ønsket å flytte til en av de omkringliggende kommunene for å beholde nærheten til Lyngdal. Flekkefjord var oppe til vurdering, da kona bodde der i deler av oppveksten.

Etter å ha hørt mye bra om Borhaug skole falt imidlertid valget på Farsund kommune. Nærmere bestemt Hassel. Hit flyttet familien i begynnelsen av 2016.

Den eneste tilknytningen de hadde til området var at barnas besteforeldre har en hytte på Lista.

– Hvordan trives dere i den nye kommunen?

– Vi hadde et svært godt inntrykk av Farsund før vi flyttet dit. Nå har inntrykket blitt enda bedre. Folkene, dugnadsånden og inkluderingen på forskjellige sosiale arenaer kan trekkes fram.

– Dere flyttet med barn i skolealder. Hvordan var det?

– For mange kan det sikkert oppleves som skummelt. Ny skole. Usikkerhet rundt hvordan man vil bli tatt imot. Her er det selvsagt ingen garantier.

– Jeg vil berømme Borhaug skole og tidligere rektor Jan Andersen for jobben de gjorde i forkant av skolebyttet. Og ikke minst for oppfølging i perioden etter ungene ble en del av sine nye klasser, poengterer han.

For mange kan det sikkert oppleves som skummelt.

Erik Grindheim beskriver Farsund som en inkluderende kommune med unik natur. Foto: Torbjørn Henriksen

– Et hestehode foran

– Eiendomsskatt, utbryter Grindheim og ler høyt.

Han har nettopp blitt spurt om hva Farsund har som ikke Lyngdal har.

– Det er derimot ikke et argument for å ikke bosette seg i en kommune hvor man kan ha det godt, understreker han.

Familien på fem tilbringer gjerne tid langs kystlinjen fra Loshavn til Jølle, og inn mot Varnes fyr. Faren beskriver naturen, lyset og været i Farsund kommune som helt unikt.

Når de er på besøk i den tidligere hjemkommunen setter de pris på hva Lyngdal kan tilby av handel og næring. «Et hestehode foran Farsund», mener han.

– Er du åpen for å flytte igjen?

– Nærhet til hjemkommunen har alltid veid tyngst. Det gjør mange ting lettere. Ulempen er at man gjerne ikke får utvidet horisonten sin maksimalt. Det kjenner jeg litt på.

Ulempen er at man gjerne ikke får utvidet horisonten sin maksimalt.

– Skulle det dukke opp et eventyr med jobb i en annen verdensdel hadde det absolutt blitt vurdert, avslutter Lyngdal-patrioten med et glis.

Flest flytter til Lyngdal

Tall fra SSB viser at Lyngdal fikk 7.646 tilflyttere i perioden 2000 til 2019.

Det gjør Lyngdal til den mest populære Lister-kommunen å bosette seg i.

Ordfører Jan Kristensen (H) og kommunedirektør Kjell Olav Hæåk i Lyngdal mener det er en rekke årsaker til det:

– Vi har hatt tilrettelagte og attraktive områder for boligbygging knyttet opp mot handelspark og E39. Kommunen var aktiv i forhold til å få etablert Sørlandsbadet, og nå Barnas Anne Cath Vestly Museum. Kommunen var også en av de første til å få eget kulturhus.

Kommunen var også en av de første til å få eget kulturhus.

På andreplass ligger Farsund med 7.142 tilflyttere. Videre følger Flekkefjord med 6.153, Kvinesdal med 4.094 og Audnedal med 1.378. Hægebostad ligger nederst, med 1.256 tilflyttere i perioden.

Tilflyttere fra utlandet topper statistikken til samtlige kommuner, med unntak av Audnedal. Totalt kom det 8.227 tilflyttere fra utlandet i nevnte tidsperiode, 4.521 menn og 3.706 kvinner.

Flesteparten bosetter seg i Farsund. Etterfulgt av Lyngdal og Flekkefjord.

– Det var mye innvandring i den perioden. Forflytting fra land i krig og den slags. Jeg vil tro at det var en del arbeidsinnvandring også i forbindelse med oppbygging og videre strukturering av Aludyne. Flere gårdbrukere har brukt store deler av utenlandsk arbeidskraft. Det må være en berikelse for et samfunn å få noe nytt blod inn, mener Farsund-ordfører Arnt Abrahamsen (Ap).

Det må være en berikelse for et samfunn å få noe nytt blod inn.

Uteyoga med Nina Opofte på Kvavik i Lyngdal kommune. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Med unntak av tidligere Audnedal, har samtlige av Lister-kommunene nabokommunen sin på andreplass:

Hægebostad fikk 124 tilflyttere fra Lyngdal.

774 flyttet fra Lyngdal til Farsund. 938 flyttet fra Farsund til Lyngdal.

627 flyttet fra Flekkefjord til Kvinesdal. 522 flyttet fra Kvinesdal til Flekkefjord.

Den lokale kommunen som flest Lister-innbyggere flyttet til var Lyngdal. Her kom 1673 av de 7646 tilflytterne fra andre Lister-kommuner.

Like etter finner vi Farsund som fikk 1.156 lokale tilflyttere, Kvinesdal fikk 1.025, Flekkefjord fikk 842, Hægebostad fikk 341 og Audnedal fikk 160.

I Hægebostad utgjorde lokale tilflyttere hele 27 prosent av det totale tilflytningstallet på 1.256.

8.227 personer flyttet fra utlandet til Lister-regionen mellom 2000 og 2019. Foto: Scanstockphoto

Vil snu den negative trenden

Farsund og Hægebostad er de eneste Lister-kommunene hvor flere flytter fra enn til.

I perioden 2000 til 2019 flyttet 1.256 personer til Hægebostad kommune. 1.299 flyttet imidlertid ut av kommunen.

Farsund kommune fikk 7.142 tilflyttere, men mistet 7.307 fraflyttere.

– Vi ser at ungdom flytter ut og de gamle blir igjen. De unge flytter for å studere og finne seg arbeid. Vi har ikke vært gode nok på å utvikle næringslivet i kommunen. Det er noe vi jobber bevisst med nå. Både for å forhindre utflytting og for at flere skal ville flytte hit, sier ordføreren i Farsund.

Vi ser at ungdom flytter ut og de gamle blir igjen.

Ordfører i Farsund Arnt Abrahamsen (Ap) mener utvikling av næringslivet kan forhindre fraflytt til byer som Kristiansand, Lyngdal og Oslo. Foto: Cecilie Nilsen

Tallene viser at Kristiansand var en populær kommune å flytte til. Hit flyttet hele 3.290 Lister-innbyggere. Flest fra Lyngdal.

2.108 flyttet fra Lister-regionen til utlandet. Flest fra Farsund, kommunen som også fikk flest tilflyttere fra andre land.

Til hovedstaden Oslo flyttet 1.954 personer fra Lister-regionen. Flest fra Farsund, etterfulgt av Flekkefjord.

1.454 personer valgte å flytte fra en Lister-kommune til fordel for Stavanger. Flest fra Flekkefjord, etterfulgt av Farsund.

Se oversikt over din kommune: