- Helt ekstremt. Det er ordene klimaminister Espen Barth Eide bruker om summene staten må bruke på klimakvotestøtte til industrien hvis ikke ordningen legges om.
– Det er en budsjettvinner, slår klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) fast, uten at det er noen særlig begeistring å spore.
Han snakker om de 6,4 milliarder kronene regjeringen bruker på støtte til kraftkrevende industri, 1,7 milliarder kroner mer enn i fjor.
Ordningen det er snakk om, skal kompensere industrien for økte strømpriser som følge av at prisene på klimakvoter stadig øker. Hensikten er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen i Norge og Europa og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.
Støtteordningen gir ingen kutt i klimautslipp, og den gjør det heller ikke lønnsomt for bedriftene å kutte strømforbruket, snarere tvert imot. Og den er altså svært kostbar.
– EU anbefaler at inntil 25 prosent av CO2-inntektene kan brukes til kompensasjon. Norge har 200 prosent kompensasjon. Vi gir dobbelt så mye som vi får inn, vi er det rauseste landet i verden. Det er en overføring til dels til bedrifter som ikke har de utgiftene, sier han.
Dersom ingenting gjøres, kommer regningen opp i nærmere 9 milliarder kroner i året – totalt 76 milliarder kroner for perioden fra 2021 til 2030, ifølge beregninger fra Klima- og miljødepartementet.
– De er helt ekstreme, sier Barth Eide om summene.
– Den ordningen er moden for omlegging, konkluderer han og lover dialog med næringslivet slik at saken kan landes i «god tid før neste budsjett».
(©NTB)