NVEs godkjenning forsterker bærekraftskrisen

Leserinnlegg

Staten bryr seg tilsynelatende ikke om hva folket mener!

NVE har nylig godkjent detaljplan, MTA-plan og overføringslinjer for Buheii vindkraftverk i nordre del av Kvinesdal kommune. Godkjenningen redder imidlertid hverken Norge eller Europa fra bærekraftskrisen. Tvert om vil realisering innebære irreversible inngrep og tap av unik natur, artsmangfold og miljøverdier.

Mange hadde nok forventet at over 5.000 høringsuttalelser, vardebrenning fra nord til sør og 1.200 demonstranter foran Stortinget skulle få storting, regjering og Olje- og energidepartementet til å be NVE ta en pust i bakken, i respekt for engasjement og gjennomgang av de synspunkter departementet selv hadde invitert folket til å gi. Høringen av rammeplan for vindkraft ble jo gjennomført for å dempe konfliktene rundt vindkraft.

Konsesjonsmyndighet heller nå bokstavelig talt bensin på vardebålet. NVE kjører videre på sin bit-for-bit rasering av urørte naturområder. Dette gjelder ikke bare Buheii men flere områder hvor konsesjon er innvilget. Man kan jo lure på hvor mange uttalelser departementet har rukket å lese. Eller var høringen et spill for galleriet - hvor folkets engasjement i bestefall ender opp som en skrotet rammeplan og videreføring av bit-for-bit.

I disse krevende tider for Regjeringen er det påfallende å se hvor mange paralleller det er mellom NAV saken som nå rulles opp og vindkraftsaken. Begge preges av innbyggere som hevder å være offer for en statlig forvaltning som opererer utenfor rammen av loven og hvor feil praksis har kunnet pågå over lang tid, fordi den har hatt politisk støtte i stortinget, i rettsapparatet og i toneangivende mediahus. Mens anslagsvis 2.400 utenlandsferierende trygdemottakere etter lang kamp ser ut til å ha vunnet frem med at deres rett til fri bevegelse innenfor EØS-området er krenket, viser utredninger knyttet til vindkraft at så mange som 540.000 mennesker kan være krenket av konsesjoner til irreversibel inngrep i sitt nærområde, tildelt på sviktende og feil grunnlag av staten.

Mens urettmessig frihetsberøvelse, inndragning av penger og for noen fengselsstraff, nå møtes med beklagelse og opprydding fra Regjeringen i NAV saken, haster statlige vindkraftmyndigheter videre. Det er imidlertid en markant forskjell. Statens hastverk i vindkraftsaken ser ut til å være begrunnet i å gi investorer - de fleste utenlandske - såkalt forutsigbarhet. Klarer konsesjonshaverne å få gang på vindturbinene innen 31.12.2021 mottar de nemlig milliardoverføringer som gave fra norske strømkunder helt frem til og med 2035. Avtalen Stortinget i sin tid godkjente med svenskene er så viselig innrettet at norske strømkunder uansett må regne med å betale noen milliarder. Blir det mindre norsk kraft går desto mer av pengene til svensk kraft. Det er med andre ord langt flere enn 540.000 nordmenn som berøres - både økonomisk og ved tap av unik natur.

I disse bærekraftstider, hvor en hel verden møter den ene eksistensielle krisen større enn den annen, er det nok flere enn en og annen bygdeskrulling som undres over hvilke nasjonale interesser som skulle tilsi at staten kvitter seg med både natur og eierskap til våre energiressurser. På toppen av kaka lar våre folkevalgte norske strømkunder betale for moroa. Globalismens velsignelser går ifølge våre fremste forskere heller dårlig sammen med det grunnleggende målet om å gi våre etterkommere samme mulighet til gode liv som oss selv. Kvasse tunger vil ha det til at politikerhjerner glemmer etterkommere eldre enn 4 år. Når det gjelder Buheii vindkraftverk er det å håpe at Kvinesdal kommune følger i sporene fra Sandnes kommune og flere andre kommuner. Disse har snudd og kjemper sammen med berørte innbyggere mot vindkraft, også etter å ha uttalt seg positivt til konsesjon. Kommunen vil ikke stå i beit for faglig og holdbar juridisk argumentasjon og begrunnelse. Det som nå, og etter at konsesjon ble gitt, har nådd offentligheten om tilbakelagte konsesjonsprosesser må fortone seg som julekvelden for jurister innenfor natur-, miljø- og forvaltningsrett. Det er grunn god nok til å endre standpunkt. Eget innbyggerforslag som er under saksutredning for behandling av kommunestyre i Kvinesdal 20. november gir håp!

Vindkraftlobbyens eventyr, om grønn vekst basert på fornybar vindkraft, for å redde verden fra klimakrisen, er det nå kun enkelte stortingspolitikere og klimablinde som tror på.

Det spørs om ikke regjeringen ved å overse lysende varder i distriktsNorge, risikerer å kullseile. Det skal godt mannskap og solid skute til for at regjeringen når neste stortingsvalg om den ikke raskt tar rev i seilene. Flere tusen vindkraftmotstandere fra Agder til Finnmark har allerede meldt seg aktivt inn på Motvind Norge.org. Den nasjonale organisasjonen samles til landsmøte på Frøya i Trøndelag samtidig med at motstandere samles i Kvinesdal sentrum for å demonstrere mot vindturbiner i Kvinesdal.

Formålet samsvarer med Stortingets vedtak i 2016 – nemlig en bærekraftig energisektor. Vi er mange i Norge som ønsker å gi stortinget en håndsrekning. Motvinden mot vindkraft går neppe over med det første!

Eivind Mauland,

Naturviter