– Hvilke forhåpninger jeg har? Det første er å få godkjent internasjonalt klassen jeg skal skyte i. Det at svaksynte får delta i bueskytter-VM er like nytt som om at paralandslaget har tatt opp svaksynte og blinde. Jeg regner med at klassifiseringen vil gå greit, for jeg skyter med bind for øynene, sier 25-åringen.
Positivt innstilt
Londal ble introdusert til bueskyttersporten i 2012. Da deltok hun på en leir i regi av blindeforbundet på Hurdal syn- og mestringssenter.
- Jeg var 18 år, og var sammen med en vennegjeng som skulle prøve forskjellige aktiviteter, deriblant bueskyting. Jeg skulle bare prøve noen få skudd, men ble stående der og fortsatte å skyte. Det som var så synd var at det gikk ett år før vi fikk tak i utstyret som jeg trengte for å kunne skyte. Bueskytterne i Lyngdal ved Jon Kåre Bækkelund gjorde en kjempejobb med å få tak i utstyret fra England. Klubben i Lyngdal tok tak og prøvde å hjelpe meg. Det er ikke alle bueskytterklubber rundt om i landet som er like flinke til å tilrettelegge for funksjonshemmede. Årsaken til det er at de vet ikke hva de skal gjøre. I Lyngdal sa de «Selvfølgelig bare kom - vi finner ut av det». De er en kjempefin gjeng, sier Londal.
I Lyngdal sa de «Selvfølgelig bare kom - vi finner ut av det». De er en kjempefin gjeng.
Hjelpeutstyr
Hjelpeutstyret som Londal er avhengig av når hun skyter, består av en ramme som settes på gulvet eller marka. Denne plasseres i vinkel i forhold til skiven som står 30 meter fra standplass. I tillegg har hun et kamerastativ hvor det er festet en splint hvor hun setter hånden inntil.
– Det stativet hjelper meg med å holde posisjonen. Etter som jeg ikke ser blinken, er det viktig at jeg beholder linjene. Trekket mitt går også veldig fort. Fra jeg drar til slippet går det bare sekunder. Da må jeg være i posisjon, forteller hun.
Flere land på gang
Når Para-VM i bueskyting starter i Nederland 3. juni, er dette tredje gang bueskyting for svaksynte står på programmet.
Når dette skrives er 12 utøvere påmeldt.
– Etter som skyting for svaksynte og blinde er nokså nytt, er det bare noen få land som har satset på dette. Frem til nå er det USA og Storbritannia som har dominert, men flere land er på gang. Aldri før har det vært påmeldt så mange i et Para-VM som denne gangen, forteller hun.
Håper på hall
Londal har de senere årene bodd i Oslo, der hun har studert fysioterapi. Mellom studiene har hun fire ganger i uken trent ved Oslo Bueskytterklubbs anlegg ved Huseby.
– I tillegg til egne treninger, er jeg også klubbtrener i Oslo bueskytterklubb. Her i Oslo har vi tilgang til hall, det er ofte de som har tilgang til hall som blir de beste. Nå før avreise til VM blir det mer skytetrening. 16. mai sto jeg og skjøt fra 12 om formiddagen til 20 på kvelden. Jeg vet at det er planer om hall i Lyngdal, og jeg håper virkelig at det blir en realitet. Uten den hjelpen og innsatsen klubben gjorde for meg, hadde jeg ikke holdt på med bueskytingen, sier Londal.