Leserinnlegg
Skal du gå i 1. mai tog? Eller er du som jeg var for noen år siden; synes du det er viktig nok, men føler at dagen er mest for dem som har er helt bevisst standpunkt i mange av disse «arbeidernes rettigheter»-sakene?
Jeg tror mange med meg har brukt årevis på å tenke at «jeg skulle jo egentlig gått i toget og markert dagen». Men når dagen kommer, trekker en følehornene til seg i redsel for å bli avslørt på hvor lite en har satt seg inn i ting, hvor få saker en har et bevisst standpunkt i forhold til, eller hvor lite en vet om hva som egentlig er oppe til diskusjon. Er du egentlig ikke så interessert i politikk, eller tenker du at 1. mai kun er for «de røde sosialistene» og at du dermed ikke har noe i et 1. mai-tog å gjøre?
Det er ikke sånn!
1. mai er dagen for deg som er ansatt et sted. For deg som bytter din tid inn i penger hver måned, og der bytteforholdet fører til at noen kan bestemme hva du skal gjøre og hvordan du skal bruke tiden din, i bort imot et par tusen timer i løpet av et år. That’s it!
Hvis du selv, eller noen du er glad i, befinner seg i denne kategorien av samfunnsborgere, og du er opptatt av at vi til tross for denne byttehandelen forsetter å ha fem ukers ferie (eller å få det, dersom du fortsatt kun har fire uker og en dag), at vi fortsetter å få lønn selv om vi ligger hjemme med omgangssyke, eller dersom ett av barna har omgangssyke, eller barnepasseren har omgangssyke… Hvis du synes det er viktig at de som sikrer neste generasjons arbeidskraft, i form av å bære frem og føde barn, følge dem opp og oppdra dem til gode samfunnsborgere, kan få gjøre dette uten at det ødelegger hele familieøkonomien, ja da er 1. mai dagen for deg.
Mange av parolene (som bare er et fint ord for slagord, heiarop) som settes opp denne dagen, kan være litt som politikk ellers; du er kanskje enig i noe, men vet ikke helt om du kan stille deg fullt og helt bak utsagnet, når det er kortet ned til en setning. Eller du vet kanskje ikke helt om andre legger det samme i den setningen som du gjør selv?
Det gjør ikke noe!
Du kan gå i 1. mai toget og være temmelig anonym. Du kan være glad vi har en velferdsstat som tar vare på oss alle, i perioder av livet da vi trenger litt mer enn hva vi kan bidra med. Det være seg på grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet eller andre forutsetninger som for kortere eller lengere tid gir deg et behov for hjelp fra fellesskapet. Du kan gå bak en fane som for eksempel Fellesorganisasjonen (FO), som er en fagforening som jobber for gode arbeidsvilkår for ansatte i velferdsstaten, for en god og rettferdig velferdsstat og for gode velferdsordninger i ulike faser av livet.
Eller, du kan bare tilslutte deg den bakerste rekken av toget. Den gjengen som ved å spasere med rundt i byens gater, gir et signal om at dette er viktig! Men som opplever at det i 2019 er så mange ting å fokusere på at detaljene i parolene/ slagordene, overlates til dem som akkurat nå har at mer bevisst forhold til dette, enn hva de har selv.
Kanskje kommer det en tid i livet ditt da du også har tid, overskudd og krefter til å fokusere på rettighetene vi må ha for at arbeidstakere skal kunne yte sitt beste og innbyggere som trenger det skal kunne få bistand fra fellesskapet. Men for nå, for 2019, er det HELT OK om du overlater dette til noen av oss andre. Men dersom du setter pris på at vi er noen som bærer den stafettpinnene gjennom 2019, så andre kan overta den etter hvert, så vis det gjerne ved å tilslutte deg bakerste del av toget, så vi ser at vi har en heiagjeng, i vårt møte med politikere og systemer som setter arbeidere- og velferdsmottakeres rettigheter på prøve!
God 1. mai – jeg håper vi ser deg i toget!
Med vennlig hilsen
Tine Krumm Haugen,
Fylkesleder
FO Vest-Agder