Hele 85 prosent av lærerne i videregående skole etterlyser nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen.

En undersøkelse Utdanningsnytt har gjennomført blant lærere i videregående skole, viser at seks av ti sier de har tatt elever i KI-juks. Nesten halvparten oppgir at de har endret sin vurderingspraksis etter KIs inntog i skolen.

Hele 85 prosent mener det er behov for nasjonale retningslinjer for bruk av KI.

I undersøkelsen svarer også seks av ti lærere at de er usikre på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. Like mange sier at de heller ikke har fått tilbud om noe opplæring fra arbeidsgiver.

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet har tidligere sagt til Utdanningsnytt at departementet ikke har vurdert et statlig regelverk nå, men at Utdanningsdirektoratet er bedt om å jobbe «godt og raskt» for å finne gode løsninger for hvordan lærerne kan og bør benytte seg av den nye teknologien.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Solidaritet med Ukraina markert over hele landet

Toårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina ble markert foran Stortinget lørdag. Foto: Annika Byrde/NTB

To år etter at den første invasjonskrigen i Europa siden andre verdenskrig brøt ut, ble det lørdag erklært norsk støtte og solidaritet med Ukraina landet rundt.

Lørdag morgen ble det ukrainske flagget heist side om side med det norske på Løvebakken utenfor Stortinget. Det hører med til sjeldenhetene at Stortinget heiser andre flagg enn det norske, men denne gangen – som på samme dag i fjor – fant presidentskapet grunn til å gjøre unntak fra flaggreglementet.

Flaggheisingen har til hensikt å markere støtte til Ukraina, to år etter Russlands fullskalainvasjon i nabolandet.

– Krigen i Ukraina har blitt langvarig. Med økte levekostnader, krig i Midtøsten og andre akutte problemer, kan krigstrettheten melde seg både hos politikere og folk flest i vestlige land. Like fullt er dette en tretthet vi ikke har råd til. Støtten til Ukraina må fortsette, skriver stortingspresident Masud Gharahkhani i et innlegg i VG.

Krigen har hatt store menneskelige og materielle skadevirkninger for sivilbefolkningen. Noen snarlig slutt på krigen synes ikke å være realistisk.

Landet rundt

I minst 19 byer landet rundt – Fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord – ble det lørdag holdt markeringer til støtte for Ukraina og ukrainerne.

I Oslo arrangerte Den ukrainske forening i Norge, Norsk-ukrainsk venneforening og Ukrainas ambassade støttekonsert, fotoutstilling og demonstrasjon utenfor Stortinget.

Etter ett minutts stillhet for ofrene for krigen holdt utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), stortingsrepresentantene Henrik Asheim (H), Ola Elvestuen (V) og Christian Tybring-Gjedde (Frp) og byrådslederen i Oslo Eirik Lae Solberg (H) appeller.

– Vi må støtte Ukrainas forsvarskamp inntil Russland forstår at makt ikke gir rett. Deretter må vi støtte Ukraina i å trygge freden, skriver utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse på Utenriksdepartementets nettsider.

Alvorlig trussel

I likhet med budskap statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har kommet med flere ganger, understreker Eide at Ukrainas sikkerhet og forsvar har stor betydning for Norges sikkerhets og forsvar.

– Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår. Konsekvensene for vår sikkerhet som følger av utfallet av Russlands krigføring kan knapt overvurderes, skriver utenriksministeren.

– Vi må støtte Ukrainas forsvarskamp inntil Russland forstår at makt ikke gir rett. Deretter må vi støtte Ukraina i å trygge freden. Dette vil ta tid. Kostnadene vil være store, skriver han.

Etter markeringen utenfor Stortinget gikk demonstranter til plassen utenfor Russland ambassade – som enkelte liker å kalle Ukrainas plass – for å holde en kort protestmarkering.

(©NTB-Steinar Schjetne)

Her blir sårede ukrainske soldater hedret foran scenen. Foto: Annika Byrde/NTB
Den norsk-russiske foreningen SmåRådina demonstrerte foran den russiske ambassaden på toårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina lørdag. Foto: Annika Byrde/NTB

Siste innlegg

Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!

Send inn
Åse Astri Bakka

Sinte bønder stormet landbruksmesse i Paris

En gruppe sinte bønder stormet lørdag en stor landbruksmesse i Paris, der president Emmanuel Macron kom på besøk senere på dagen.

Franske bønder har i mange dager demonstrert mot økte kostnader, byråkrati og miljøkrav.

Det var stort sikkerhetsoppbud ved messen på grunn av Macrons besøk, men en gruppe bønder klarte å ta seg inn i messehallen der de ropte slagord mot presidenten og krevde at han må gå av.

Flere av bøndene havnet i håndgemeng med opprørspolitiet som er utplassert på stedet, og minst en demonstrant skal være pågrepet.

Tidligere på lørdagen møtte president Macron lederne for flere av bondeorganisasjonene. Macron sa da at han vil samle bondeledere og andre framtredende representanter for landbruksnæringen til et møte i Elyséepalasset innen tre uker.

Det er ikke bare i Frankrike at bønder demonstrerer. Bønder over hele Europa har den siste tiden protestert mot urettferdig konkurranse med landbruksprodukter fra Ukraina og med krav om bedre inntekter og mindre byråkrati.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge: Snittpris for strøm på 66,1 øre per kWh søndag

I Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 66,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,034 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,8 øre høyere enn lørdag og 31,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 1,034 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 20,6 øre høyere enn lørdag og 5,06 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge vært 1,5 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,034 kroner, dekkes 27,3 øre.

Minsteprisen blir på 54,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Smelteverket i Sauda stengt etter brann

Driften ved smelteverket i Sauda er stanset på ubestemt tid etter at det begynte å brenne i et transportbånd natt til lørdag.

Nødetatene rykket ut til smelteverket etter at meldingen om brannen kom klokken 3.42. To timer senere var brannen under kontroll, og brannmannskapene holdt på med etterslokking. Brannen var begrenset til transportbåndet som går gjennom bygningen.

Lørdag formiddag var all drift ved smelteverket stanset, skriver Stavanger Aftenblad. Strategi- og kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland i Eramet Sauda kan ikke si noe om hvor lenge produksjonsstansen vil vare.

Det er 175 ansatte ved smelteverket. I tillegg er det 25 lærlinger og om lag 40 personer fra andre firmaer som jobber på anlegget.

Smelteverket, som har vært i drift i mer enn hundre år, produserer ferromangan som brukes til produksjon av stål.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Stortinget heiste det ukrainske flagget på toårsdagen for invasjonen

Lørdag formiddag vaiet det ukrainske flagget side om side med det norske på Løvebakken foran Stortinget i et uttrykk for solidaritet og støtte til Ukraina på toårsdagen for den russiske invasjonen. Foto: Annika Byrde / NTB

To år etter at den første invasjonskrigen i Europa siden andre verdenskrig brøt ut, heiste Stortinget lørdag det ukrainske flagget for å markere støtte til ukrainerne.

Presidentskapet besluttet å gjøre et unntak fra Stortingets flaggreglement, i lys av den spesielle situasjonen, for å markere fortsatt støtte til Ukraina, skriver presidentskapet på Stortingets nettsider.

Flaggheisingen fant sted klokka 9 lørdag. Hensikten er å markere støtte til Ukraina, to år etter Russlands angrep på landet.

Det samme ble gjort 24. februar i fjor.

Også da prideflagget ble heist på Stortinget etter masseskytingen i Oslo sentrum sommeren 2022, ble det gjort unntak fra flaggreglementet. Presidentskapet avviste derimot et forslag fra Rødt om å heise Palestinas flagg på Stortinget på FNs dag for solidaritet med det palestinske folk 29. november.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Politiet: Ikke sett trailer som skal ha kjørt mot kjøreretningen på E39

Politiet har ikke sett noe til traileren som ble meldt å kjøre mot kjøreretningen på E39 i Kristiansand.

Det var lørdag formiddag at Agder politidistrikt varslet om at en trailer kjørte mot kjøreretningen på E39 i retning Hannevika i Kristiansand.

Kort tid etter at politiet rykket ut, ble alarmen avblåst.

– Politiet har ikke sett noe til aktuell trailer. Det har ikke kommet flere meldinger på forholdet, skriver politiet på X/Twitter.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Nattens viktigste nyheter

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til lørdag 24. februar, ifølge NTB:

Tre kvinner drept på bordell i Wien

Tre kvinner er stukket ned og drept, trolig med kniv, på et bordell i Wien. En 27 år gammel mann er pågrepet i nærheten, opplyser politiet i den østerrikske hovedstaden.

Dermed er fem kvinner og jenter i Wien drept på ett døgn. Avisen Kurier skriver at en 51 år gammel kvinne og hennes 13 år gamle datter ble funnet drept i Erdberg i bydelen Landstrasse i går morges. Den mistenkte, som er barnets far, er fortsatt på frifot.

Månelanderen har veltet

Det ubemannede månelandingsfartøyet Odysseus har veltet og ligger på siden, men er operativt. Det opplyste det amerikanske private selskapet Intuitive Machines i natt norsk tid.

Selskapet antok først at landingen hadde gått riktig for seg. Hvor alvorlig velten er, er ikke avklart. Kommunikasjonen med Odysseus fungerer, men så langt har man ikke mottatt bilder fra landingsstedet.

Meldinger om eksplosjoner og brann i Russland

En større brann brøt ut på et stålverk i byen Lipetsk, rundt 400 kilometer sør for Moskva, etter et mulig droneangrep der, opplyste lokale myndigheter i natt. Øyenvitner har ifølge ukrainske medier sagt at de hørte eksplosjoner over byen forut for brannen. Myndighetene i Russland har imidlertid ikke sagt noe om hvorvidt den antatte dronen kan ha kommet fra Ukraina.

Samtidig meldte det russiske forsvarsdepartementet i natt om ukrainske droneangrep i Tula-regionen, rundt 150 kilometer sør for Moskva, og i Kursk-området nærmere den ukrainske grensen. I Ukraina meldte lokale myndigheter om russiske droneangrep mot svartehavsbyen Odesa, der en mann ble drept og tre såret da en bolig ble ødelagt. Mannskaper gjennomsøker ruinene i tilfelle flere er rammet.

10.000 unødvendige utrykninger for brannvesenet i Oslo i fjor

Ni av ti utrykninger Oslo Brann- og redningsetat har fra automatiske brannalarmer er unødvendige. Totalt var to av tre utrykninger unødvendige i fjor. Til sammen var 10.110 av 15.499 utrykninger i fjor unødige eller falske. Det tilsvarer vel 65 prosent av utrykningene. Det kommer frem i årsberetningen fra Brann- og redningsetaten for 2023.

– Utrykningene binder opp ressurser, er negative for miljøet og gir økt trafikkfare, står det i årsberetningen.

Mann fløyet til sykehus etter voldshendelse i Vardø

En mann er fløyet til sykehuset i Hammerfest med stikkskader etter en voldshendelse på en adresse i Vardø fredag kveld. Politiet ble varslet om saken via AMK klokken 20.53, og politiet var på plass kort tid etter.

Den skadde mannen var bevisst da ambulansefolkene kom til stedet, og han ble sent fredag kveld fløyet med ambulansehelikopter til Hammerfest sykehus.

– En mistenkt person ble pågrepet på stedet. Det er små forhold, så vi vil ikke gå ut med alder og kjønn, men det er ikke ungdommer, sier operasjonsleder Theodor Weberg Ellingsen i Finnmark politidistrikt til NTB.

Viagra-mistenkt spansk prest suspendert

En katolsk prest i den spanske byen Don Benito i Extremadura-regionen er midlertidig suspendert etter å ha blitt anklaget for å ha smuglet narkotiske stoffer og Viagra-piller.

Mistanken går ut på at han og en annen mann, som ble pågrepet sammen med ham, og som spanske medier hevder var prestens kjæreste, smuglet Viagra-piller og narkotika. Viagra er kun tilgjengelig på resept i Spania. Suspensjonen er midlertidig i påvente av at etterforskningens utfall er klart, opplyser Plasencia bispedømme.

Casper Ruud finaleklar

Snarøyagutten Casper Ruud er klar for sin første ATP-finale på sju måneder etter at han slo ut Stefanos Tsitsipas av ATP-turneringen i Mexico i natt med settsifrene 6-4, 7–6. Ruud sikret seg dermed karrierens 19. finalebillett. I finalen venter vinneren av oppgjøret mellom tyske Alexander Zverev og australske Jordan Thompson. Resultatet var ved 5.30-tiden ikke klart, ettersom kampen skulle starte klokken 5 norsk tid i dag morges.

Thompson skulle også møte Ruud senere i natt norsk tid, med semifinale i double, hvor nordmannen har paret opp med amerikanske William Blumberg. Thompson har på sin side med seg landsmannen Max Purcell. Heller ikke denne kampen var klar ved 5.30-tiden.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Brannen på smelteverket i Sauda under kontroll

Brannen inne på smelteverket i Sauda er lørdag morgen under kontroll, men to smelteovner måtte stenges ned.

Politiet og nødetatene rykket ut til smelteverket i Sauda klokken 3.42 etter melding om brann i et transportbånd. To timer senere var etterslokkingen i gang.

– De lokale brannmannskapene og industrivernet fikk bistand fra brannvesenet i Suldal, forteller vaktleder Morten Vetrhus hos Rogaland brann og redning klokken 5.30 lørdag morgen.

Brannen var begrenset til transportbåndet som går gjennom bygget.

Smelteverket i Sauda som har vært i drift i mer enn hundre år, produserer ferromangan som brukes til produksjon av stål.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Trump får betalingskrav på 454 millioner dollar etter bedrageridom

En dommer har utstedt et formelt betalingskrav på 454 millioner dollar til Donald Trump etter at ekspresidenten nylig ble dømt i en bedragerisak.

Kravet inkluderer boten på 354,9 millioner dollar pluss renter. Sistnevnte er på nesten 100.000 dollar per dag. Betalingskravet tilsvarer 4,76 milliarder kroner med dagens kurs.

Trump ble 16. februar dømt for å ha manipulert verdiene av eiendelene sine for å oppnå bedre betingelser hos banker og forsikringsselskaper.

Trump ble også fradømt retten til å lede selskaper i New York i tre år. De to eldste sønnen hans – som også var saksøkt sammen med selskapet Trump Organization – ble utestengt i to år.

Trump har beskyldt både New Yorks justisminister Letitia James og dommer Arthur Engoron – som begge er demokrater – for korrupsjon. Ekspresidenten sier saken mot ham er en del av en heksejakt utført av hans politiske motstandere.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Florida vedtar å forby sosiale medier for barn under 17

Floridas folkevalgte har vedtatt en lov som forbyr barn under 17 år å bruke sosiale medier. Formålet er å beskytte ungdommenes psykiske helse.

Vedtaket ble gjort med 108 mot 9 stemmer i underhuset i delstatsforsamlingen – der Republikanerne har flertall – bare timer etter at Floridas senat ga sitt samtykke. Vedtaket havner nå på bordet til guvernør og partifelle Ron DeSantis.

Den nye loven pålegger plattformselskapene bak de sosiale mediene å avslutte kontoene til alle brukere som er 16 år eller yngre. De må bruke et verifiseringssystem fra en tredjepart til å hindre at de som ikke er gamle nok, klarer å skaffe seg konto.

DeSantis har ikke sagt noe om hvorvidt han vil godkjenne vedtaket eller ikke, men forrige måned uttrykte han bekymring over at lovforslaget kan bryte med retten til privatliv. En talsperson hadde fredag ikke svart på en henvendelse om saken.

Tilhengere av forslaget sier det vil beskytte barn mot skadelige virkninger ved overdreven bruk av sosiale medier og trekker blant annet fram angst, depresjon og andre psykiske helseproblemer.

Kritikerne sier på sin side at det bryter mot den grunnlovsfestede ytringsfriheten og at det er opp til foreldre, ikke myndighetene, å bestemme over barnas tilstedeværelse på nettet.

De fleste store sosiale mediene har 13-årsgrense for å kunne opprette en bruker.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Person skal ha sprayet tåregass på restaurant i Søgne

En person er pågrepet etter å ha sprayet rundt seg med en spray, sannsynligvis tåregass, på en restaurant på Tangvall i Søgne fredag ettermiddag.

– Det var om lag 25 personer i restauranten da hendelsen skjedde. Flere følte ubehag. Ingen er skadd eller trenger legebehandling. Personen forlot stedet etter hendelsen og ble pågrepet på bopel noe tid etterpå, opplyser Agder politidistrikt på X/Twitter.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Harry Potter-serie får premiere i 2026

15 år etter den siste Harry Potter-filmen, kommer TV-serien om den unge trollmannen på strømmetjenesten Max i 2026, opplyser Warner Bros Discovery.

Warner-sjef David Zaslav snakket begeistret om den kommende serien på en telefonkonferanse om selskapets økonomiske resultater, skriver bransjenettstedet IGN Nordic.

– Vi har ikke lagt skjult på vår begeistring rundt Harry Potter. Det er over tolv år siden den forrige filmen. Jeg var nylig i London og fikk tilbrakt en del tid med J.K. Rowling og hennes folk. Begge sider er veldig opprømt over at vi kan blåse nytt liv i dette universet, sa Zaslav, som besøkte den britiske hovedstaden sammen med to andre direktører fra Warner og HBO/Max.

– Vi kan knapt vente med å dele et tiår med nye fortellinger med fans fra hele verden. Vi sikter mot premiere i 2026, sier Zaslav.

Skuespiller Daniel Radcliffe, som spilte Harry Potter i filmene som kom ut mellom 2001 og 2011, sa i fjor at han ikke trodde han kom til å være med i den nye serien.

– Nei, jeg tror ikke det. Alt jeg har lest om serien tyder på at de vil startet på nytt, så det ville være litt rart om jeg dukker opp. Jeg tror det hele tiden har vært sånn at Harry Potter ville bli som Sherlock Holmes … Det er trolig en eller annen åtteåring der ute som kommer til å få livet sitt forandret om noen år, så jeg tenker ikke i den retningen.

J.K. Rowling har solgt millioner av bøker om Harry Potter. Radcliffe var tolv år første gang han spilte den unge trollmannen, en rolle han beholdt i alle de åtte filmene.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

FN: Omfattende brudd på menneskerettighetene i Israel og palestinske områder

FN fordømmer omfattende brudd på menneskerettighetene i både i Israel og de okkuperte palestinske områdene i en ny rapport.

Menneskerettighetsbruddene kan ikke fortsette, formaner FNs menneskerettighetssjef Volker Türk i en uttalelse. Han sier at makthavere må holdes ansvarlige for å skape rettferdighet og fred.

I rapporten , som utgis hvert år, dokumenterer FN brudd på internasjonal humanitær rett, inkludert mulige krigsforbrytelser, som har blitt begått siden 7. oktober.

Rapporten tar for seg beretninger om en rekke menneskerettighetsbrudd som drap, gisseltaking, ødeleggelse av sivil infrastruktur, kollektiv avstraffelse, tvangsforflytning, oppfordring til hat og vold, seksuelle overgrep og tortur.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

EU godkjenner ny ALS-behandling

EUs legemiddelbyrå EMA har gitt tommelen opp for en ny symptomdempende behandling mot en variant av den dødelige nervesykdommen ALS.

ALS – amyotrofisk lateralsklerose – bryter ned nerveceller i hjernen og ryggmargen. Tross fremskritt de siste årene, er tilstanden ikke helbredelig, og gjennomsnittlig levetid etter en diagnose er to til fem år.

Legemiddelet toferson, som selges under merkenavnet Qalsody, er rettet mot voksne pasienter med ALS som skyldes en genetisk mutasjon, sier EMA.

– De nøyaktige årsakene til ALS er ikke kjent, men antas å inkludere genetiske og miljømessige faktorer. Hos rundt 2 prosent av pasientene skyldes tilstanden en genetisk mutasjon som fører til produksjon av defekte SOD1-enzymer, noe som fører til at nerveceller dør, opplyser EMA.

Qalsody reduserer produksjonen av enzymet og «forventes å bedre ALS-symptomene», ifølge byrået.

Fra før er legemiddelet Riluzole den eneste ALS-behandlingen som er godkjent i EU.

(©NTB)

Åse Astri Bakka

Odysseus har landet på månen – USAs første månelanding på over 51 år

Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Dette bildet ble tatt av et kamera om bord på Odysseus mens den gikk i bane rundt månen onsdag.

Månelanderen Odysseus landet fredag på månens overflate, som det første private fartøyet i historien.

Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av det private Houston-baserte selskapet Intuitive Machines. Den er 4 meter høy, 1,57 meter bred og veier 675 kilo.

Den ble skutt opp fra Kennedy Space Center med en Falcon 9-rakett fra SpaceX 15. februar. Månelanderen er den første som amerikanerne har sendt siden Apollo-programmet på 1970-tallet.

Nasa håper at oppdraget kan bli startskuddet for en langvarig base på månen, der amerikanerne håper å samle inn is til drikkevann og rakettdrivstoff under det nye Artemis-programmet.

Dette var det andre forsøket på å gjennomføre en månelanding i privat regi etter at et forsøk tidligere i år slo feil på grunn av en drivstofflekkasje. Det skjedde da romsonden Peregrine, produsert av det private selskapet Astrobotic Technology, ble skutt opp med en Vulcan-rakett fra United Launch Alliance.

Sydpolen

– Det er ingen tvil. Utstyret vårt er på månens overflate, og vi mottar signaler, sa Tim Crain i Intuitive Machines da landingen var bekreftet.

Det gikk noen nervepirrende minutter før kommunikasjonen med månelanderen ble gjenopprettet rundt landingsøyeblikket, og først kom det kun et svakt signal som skapte usikkerhet rundt fartøyets tilstand og lokalisering. Men det hele viste seg å ha gått etter planen.

Robotlanderen satte de seks beina på månens overflate klokken 00.23 natt til fredag norsk tid. Ifølge en felles direktesending på nettet med Intuitive Machines og Nasa, skjedde landingen på det planlagte stedet, i et krater som kalles Malapert A og som ligger 300 kilometer fra månens sørpol.

Polen antas å inneholde is, noe som kan bli en svært verdifull ressurs for framtidige menneskelige oppdrag. Odysseus ventes å være operativ i en ukes tid før månenatten senker seg over polområdet.

Første siden 1972

Odysseus ble skutt opp fra Cape Canaveral med en Falcon 9-rakett fra det private selskapet SpaceX torsdag i forrige uke.

Å lande fartøy nær sørpolen på månen er ingen enkel sak og det er ingen garantier om at det går bra. Intuitive Machines toppsjef Stephen Altemus hadde tidligere anslått sjansen til suksess for 80 prosent.

– Jeg vet at dette var neglebiting, men vi er nå på overflaten og vi mottar signaler. Velkommen til månen, sa Altemus da han også bekreftet landingen.

Odysseus er nå det første månelandingsfartøyet fra USA som har klart å lande på månens overflate siden Apollo 17 i desember 1972.

Det Houston-baserte selskapet samarbeider tett med Nasa. Men selv om Nasa er med på å sponse Odysseus-månelanderen, er mesteparten av prosjektet ledet av Intuitive Machines.

Bare fem land – USA, Russland, Kina, India og Japan – har klart å lande mykt på månen. Kina har vært på månen tre ganger siden 2013, India i 2023 og sist måned var det Japans tur.

Intuitive Machines gir seg ikke med dette ene oppdraget. Neste måned planlegger selskapet å sende opp en ny månelander som skal bore etter ressurser rundt månens sørpol.

Intuitive Machines / AP / NTB Foto: De ansatte i kontrollrommet jublet da landingen ble bekreftet.
Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Dette bildet viser månelandingsfartøyet med jorden i bakgrunnen. Bildet ble tatt like etter at Odysseus hadde koblet seg fra SpaceX-bæreraketten for å fortsette resten av turen til månen på egen hånd.
Åse Astri Bakka

Tyskland legaliserer cannabis til eget bruk

Etter et vedtak i Forbundsdagen fredag blir Tyskland det tredje landet i Europa som legaliserer cannabis til eget bruk.

Det blir heretter lov for voksne å ha inntil 25 gram cannabis på seg og opptil tre planter hjemme. Vedtaket, som beskrives som en utvannet versjon av det opprinnelige forslaget, trer i kraft 1. april.

På et senere tidspunkt, trolig til sommeren, skal det også bli mulig for voksne tyskere å kjøpe cannabis i klubber som har lisens for salg.

Tyskland blir det tredje landet i Europa som legaliserer cannabis til eget bruk etter Luxembourg og Malta.

Heftig debatt

Det har vært heftig debatt om hvordan en legalisering skulle se ut og hva det vil føre til.

Forkjemperne sier det vil føre til bedre kvalitet på cannabisen, og at vanlige tyskere slipper å bli stemplet som kriminelle. I tillegg mener de det lovlige salget vil stikke kjepper i hjulene for dagens langere.

– Med cannabisklubber og hjemmedyrking kommer etterspørselen på det svarte markedet til å falle drastisk, sa regjeringens narkotikapolitiske talsperson Burkhard Reinert til medieselskapet RND før avstemningen i den tyske nasjonalforsamlingen.

Bekymret for unge

Motstanderne av legalisering frykter at resultatet blir det motsatte, og at det blir vanskelig å kontrollere. De er spesielt bekymret for unge brukere.

Rundt sju millioner tyskere anslås å bruke cannabis regelmessig, ifølge offisielle tall. Det er ventet at regjeringer verden over vil følge nøye med på Tysklands legalisering for å se hvordan den fungerer i praksis, skriver The Guardian.

(©NTB)

NTB

Makspris på 82,7 øre per kWh for strøm lørdag

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 82,7 øre per kilowattime (kWh).

I Midt-Norge blir prisen 43,5 øre per kWh på sitt høyeste, og i Nord-Norge blir den 37,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Midt- og Nord-Norge, da på 15,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge 49,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 61,9 øre per kWh og 17,05 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,12 kroner per kWh og 26,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

NTB

Olav Hoel

Fem personer bøtelagt for ulovlig snøscooter-kjøring

Politiet i Agder meldte fredag formiddag at fem personer i 20- og 30-årene har vedtatt hver sin bot på 27.000 kroner etter at de i april i fjor ble tatt for ulovlig kjøring med snøscooter i Setesdal Vesthei og Ryfylkesheiane landskapsvernområde, og for å unndra seg kontroll.

Bakgrunnen for saken er at kontrollører fra Statens naturoppsyn og Agder politidistrikt lørdag 22. april i fjor kom over flere personer som drev ulovlig snøscooterkjøring i Setesdal Vesthei og Ryfylkesheiane landskapsvernområde ved Rosskreppdammen i Sirdal. Da kontrollørene ga tegn om at snøscooterkjørerne skulle stoppe, skal samtlige ha stukket av.

- Saken fra Rosskreppdammen i Sirdal fra i fjor er oppklart etter omfattende og godt politiarbeid på Valle og Bykle politistasjon. Politiet ser svært alvorlig på ulovlig motorferdsel i utmark, og prioriterer straffeforfølgelse av disse sakene. Dette er bare èn av flere saker med ulovlig motorferdsel i utmark den siste tiden der sakene er oppklart og det er utstedt bøter, sier påtaleansvarlig på sakene, Ole Martin Paulsen, i Agder politidistrikt, i en pressemelding.

Etterforskningen skal ha ført politiet frem til disse fem personene. Ifølge politiet hadde disse personene kjørt med snøscooter i et av de få gode vinterbeiteområdene som villreinen har igjen i denne delen av villreinområdet.

- Kontrollørene kom kort tid etterpå over en flokk på om lag 25 villrein i nærheten av der hvor det hadde pågått ulovlig kjøring. Slutten av april er en særdeles sårbar periode for villrein da simlene kun har uker igjen før kalving. Den ulovlige kjøringen med snøscooter kan også ha forstyrret annet særlig sårbart vilt, som hekkende rovfugl som hubro, jaktfalk og kongeørn, opplyser Agder politidistrikt i pressemeldingen.

Alle de siktene ble derfor bøtelagt med 27.000 kroner hver for brudd på Naturmangfoldloven og Naturoppsynloven, og alle foreleggene skal være vedtatt.

- I politiets årlige trusselvurdering for Agder er ulovlig motorferdsel i utmark nevnt som en alvorlig kriminalitetstrussel i Agder. Norge har et internasjonalt ansvar for vern av den europeiske villreinen. Den sørligste bestanden finnes i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, og bidrar til at Agder har et særlig ansvar for å ivareta arten, opplyser Agder politidistrikt videre.

NTB

Gjeldsveksten fortsetter å minske

Den samlede gjeldsveksten fortsetter å peke nedover. I januar var tolvmånedersveksten 3,5 prosent, ned fra 3,7 prosent i desember.

Det viser nye tall fra SSB.

Den totale gjelden lå ved utgangen av januar på 7280 milliarder kroner.

Selv om norske husholdninger fortsatt har en økning i gjeld, fortsetter gjeldsveksten å falle også på dette området.

Veksten lå på 3,3 prosent i januar, en marginal nedgang på 0,1 prosent fra desember i 2023. Husholdningenes gjeld lå ved utgangen av januar på 4311 milliarder kroner.

– Forventninger om at vi nå har nådd rentetoppen og at vi etter hvert kan få redusert styringsrente i årene som kommer, ser ut til å ha stabilisert gjeldsveksten på et lavt nivå, sier seniorrådgiver i SSB, Even Oppedal, i deres rapport.

(©NTB)

NTB

Støre sier Norge kan nå Natos 2-prosentmål tidligere

Målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar kan bli nådd før 2026, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Støre var gjest på NRKs Politisk kvarter fredag.

Regjeringens uttalte mål er å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret innen 2026, men statsministeren sier nå at målet kan bli nådd ennå tidligere.

– Vi begynte med 2027, nå sier vi 2026. Men vi skal legge fram denne langtidsplanen etter påske. Da får vi se nøyaktig når det blir, sier han.

På direkte spørsmål om hvorvidt det kan bli før 2026, sier statsministeren:

– Det kan det, men vårt BNP flytter seg jo mer enn andre lands. Men nå skal vi ha en opptrappingsplan. Den satsingen kommer til å bringe oss opp der vi skal være blant våre allierte, sier Støre.

I en årrekke har forsvarsalliansen Nato hatt som mål at medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar. Men inntil i år har de fleste europeiske medlemmene ikke nådd målet.

Donald Trump, som antas å bli Republikanernes presidentkandidat i USA, vakte nylig oppsikt da han truet med å ikke forsvare Nato-land som ikke bruker nok penger på forsvar.

(©NTB)