«Skolenedleggelsen fikk voldsomt store ringvirkninger»

Midt på Øyesletta utformer Øye seg. Det vesle stedet, tilhørende Kvinesdal kommune, er omlag en halv mil unna sentrum.

På Øye har de bensinstasjon, butikken Berntsen Engros AS, bedehus og grendehus, med langstrakt landskap.

Bli med til bygdene i kommunen!

– Det er en veldig bra plass å bo på. Jeg har bodd her hele livet; ble født og oppvokst her på garden, forteller Arvid Kristoffersen (69).

Han overtok eiendommen etter foreldrene hvor han i dag bor med kona.

Men når Kristoffersen mimrer om utviklingen på Øye og samfunnet, forklarer han at vedtak og nedleggelser har kastet lange skygger.

– Det begynte å gå nedover med samfunnet her på Øye på 90-tallet da postkontoret ble nedlagt. Og så endte det også med at skolen her på Øye ble lagt ned. Det fikk voldsomt store ringvirkninger, forteller han.

Det var i 2008 at politikerne i Kvinesdal vedtok å legge ned Øye skole. Det ble ansett som et stort tap blant beboerne i området.

NEDLEGGELSEN av skolen hadde uante økonomiske konsekvenser med utbedringer som måtte gjøres, ifølge Kristoffersen, som har vært forkjemper for Øye i omlag 45 år.

– Hele samfunnet her på Øye blir preget av det. Etter at skolen forsvant ble vi lovet barnehage, og det var jo voldsomt greit. Men det resulterte i at vi fikk tre-fire brakker som er satt i hop til en barnehage. De plasserte kun de brakkene for å si at de hadde gjort det de lovet. Men de gjorde ikke det de lovet, stadfester han.

Videre har følgene resultert i at handelslaget på Øye lagt ned ettersom det ikke var driveverdig, sier Kristoffersen.

– Hvordan reagerer dere som bor på Øye?

– Vi er nokså hjelpeløse, vi kan ikke gjøre noenting. Til slutt blir man så lei og irritert. Det er bare økonomien som styrer, og så viser det seg i ettertid at økonomien hadde vært mye bedre om skolen hadde bestått. Og samfunnet hadde vært helt annerledes.

– Nå blir det mye negativt her, men det er berettiget også, legger han til.

Et lokalt kjennetegn ved Øye er vindmøllen som stiftelsen Øie Mølle fikk av Kvinesdal kommune.

– Mannen som bygde den møllen hadde fire møller her i Kvinesdal. Den vi har her startet i 1908 og meningen er at vi skal ta den i bruk til å male korn, opplyser Kristoffersen.

Men det er ikke til næringsvirksomhet, kun som museum.

Og apropos museum, er det noe Kristoffersen har en versjon av i eget hus. Der rommer han kreasjoner han blant annet har snekret og lagd for egen hånd.

HJEMME HOS Else-Marie Svestøl (88) er store deler av veggene i stuen dekorert med bokhyller fylt opp av eldre bøker.

I flere år har Svestøl på hobbybasis kartlagt slekten, og ifølge 88-åringen går det helt tilbake til to etterkommere fra Harald Hårfagre.

Selv er Svestøl innflytter i Øye, Kvinesdal.

– Jeg var så heldig da jeg kom ned hit at jeg fikk bibliotekjobb på Neset, og der var jeg til jeg ble pensjonist - og litt til.

Nå har det gått 27 år siden Svestøl først ankom Øye - eller «Øya» som de sier det på folkemunne - og ble boende.

– Det er veldig greie folk her, og jeg har en kjempegrei nabo som klipper hekken mellom oss og gresset innimellom om han føler for det, sier Svestøl.

MEN DET HUN ikke klarer å begripe, i likhet med Kristoffersen, er enkelte av endringene som kommunen har vedtatt, som har preget det vesle samfunnet på Øye.

Problemet, tilføyer hun, er at alt skal sentraliseres. Butikkene og virksomheter flytter vekk fra Øye og til mer sentrale steder.

– Jeg synes det er synd at de sentraliserer så veldig mye, for du får det igjen i dårlige resultater for elevene og mye mistrivsel på skolen når klassene blir så store. Jeg har vært lærer i elleve år i Finnmark på en liten skole, forklarer hun.

Ellers oppsummerer 88-åringen Øye for et fint sted å bo med flere turmuligheter.

PÅ EN AV gårdene bor Robert Reiersen (92) med kona. Han har bodd der i alle år og forteller at utviklingen har vært massiv. Mest av alt i tråd med historikken.

– Utviklingen har gått voldsomt frem. Jeg var født i 1925, og på den tiden var det en gammel utvikling her. Hesten var vårt arbeidsredskap. I dag er den jo ikke det, nå er det luksus og hobbyridning med hest, men på den tiden var det det samme som traktor, forteller Reiersen.

– Men hva har Øye å by på i dag?

– Det Øya har å by på i dag er at det er lite arbeidsplasser. Folk og ungdom her på Øya og Slimestad hadde tre muligheter etter siste verdenskrig: de kunne reise ut på anlegg, ut på sjøen eller Amerika. I dag står det mest stille, for det er i grunnen ledige arbeidsplasser - men det er innen skolevesenet og læreryrket. Og det er oljen vi kan takk for det, tror da jeg, for det er oljen som gav jobber før. Så de som var på oljen før må omstille seg. Og det var veldig mange her som jobbet med olje.

VED RIKSVEI 465 på Øyesletta holder lokalbutikken Berntsen Engros AS til. Alf Reidar Berntsen overtok bedriften etter faren og holder driften gående.

– Vi har holdt på noen år nå og gjør det fordi man liker det. Det er klart det er mye jobb, men det er sosialt og man treffer mange interessante folk, ytrer Berntsen.

Butikken startet opp i 1989 og tiltrekker seg både lokale og langveisreisende.

– Er det til å tjene seg rik på med drift her på Øye?

– Hvis man regner timelønn, er det ikke all verdens, men det er moro å holde på med og det blir jo litt igjen slik at man klarer å leve greit av det. Men det er ikke noe man blir mangemillionær av for å si det slik, tilføyer eieren lattermildt.

– Det begynner å bli en del butikker rundt, så gullalderen er nok forbi. Men det er stort sett noe å gjøre, og når vi har vært her så lenge vet folk stort sett hvor vi er, påpeker han.