– I dag lærte jeg faktisk noe nytt, sa ordfører Per Sverre Kvinlaug da han takket for forestillingen.
FOR FJERDE ÅRET på rad valgte ledelsen ved Feda barnehage sammen med foreldrene å arrangere en sommerforestilling like etter arbeidstid.
I flere måneder har det pedagogiske personellet ved barnehagen skrevet tekster og øvd inn sangene sammen med barna.
Onsdag ettermiddag satt tekstene og melodiene som et skudd da showet ble holdt i klubbhuset til Feda idrettslag.
– Det at vi skulle ha en sommerforestilling i stedet for en sommerfest, kom opp på en idémyldring. Det er også slik tekstene og sangene til forestillingen har blitt produsert. Noen av sangene brukte vi riktignok i fjor også, men det hele er en prosess. Barn er små musikalske mennesker, de lærer fort sanger. Jeg var så imponert over at tre to-åringer grep mikrofonen og sang. Det at barna lærer seg å fremføre og opptre, er en viktig egenskap å ta med seg videre i livet, sier styrer Ragnhild Brekka Olsen.
TEMAET FOR sommerens forestilling var kampen mot plast og forsøpling av naturen. Temaet er høyst aktuelt.
Hvert minutt havner 15 tonn plast i verdens hav. Innen 2040 vil det flyte mer plast i verdenshavene enn det er fisk.
Her til lands fikk folk flest opp øynene for litt over ett år siden da en syk hval som hadde svømt inn i en bukt på Vestlandet måtte skytes. Undersøkelsen av magen viste at den inneholdt store mengder plast, og at det store dyret etter alt å dømme hadde sultet ihjel.
MED FIGURENE Lille My (Anita Strømland), ryddeansvarlig Blekkulf (Tone Rafoss), Haiald (Anne Karin Skregelid) som var superforelsket i (H)valborg og Regnbueløven (Heidi Josefin Joreid Nilsen), var barna klare til å fortelle foreldrene, søsken og besteforeldrene om at vi har kun EN planet.
Foranledningen var at folk på Feda skulle feire at Bamsefar skulle pensjonere seg med stor feiring på moloen.
Ved moloen var det også to containere, den ene kalt «Natur d’la svin», mens søppeltrollet holdt til i den andre containeren.
Dessverre havnet mye av søppelet og plasten i sjøen, illustrert ved at ungene kastet papir og plast utover gulvet.
– Ønsker du å spise plast i tomat i fremtiden, spurte Lille My og viftet en boks med makrell i tomat foran ordfører Kvinlaug.
MED EN GLOBUS plassert midt på gulvet, var budskapet fra barna og de ansatte ved barnehagen ikke til å ta feil av: Vi har bare en klode. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt for å forhindre at søppel og plast havner i natur.