Sov godt - uten angst!

Leserinnlegg

Kåre Svindland spør 24. oktober om vi er enige i å leve i en urolig verden, og vi er nok enige der. Men, det er ikke noe nytt eller spesielt for VÅR tid, for verden har alltid vært urolig og nådeløs - med eller uten mennesker. Jorden har vært på randen av total utryddelse fra egne eller eksterne krefter flere ganger, og stjerner og planeter kommer og går. Arten homo sapiens hadde kanskje ikke eksistert uten siste store katastrofe da biologisk utvikling tok en annen retning, og vi skal være forsiktige i vår arroganse med å tro vi er så veldig spesielle.

Universets destruktive krefter er ufattelige, men det er også menneskets. Det er ikke grenser for «uro» vi har stelt til uansett tidsepoke, religion, kultur, etnisitet, politisk system osv. (både før, under og etter Jesus). Forskjellen nå er bare andre plattformer for nyheter og visuelle inntrykk fra hele verden 24/7, og alle og enhver inkludert intetsigende ledere og «influensaere» har konstant tilgang til mikrofonstativ og kan nå alt og alle i løpet av sekunder med (des)informasjon, opphissing, plattheter, krenking, kakofoni og løgn - UTEN filter! Vi er ikke konstruert for et slikt massivt «bombardement» og reagerer med redsel, frustrasjon, sinne, oppgitthet, desillusjon og resignasjon.

Det virker også som vi har beveget oss bort fra fornuft og klokskap og skjøvet de oppegående, substansielle og reflekterte ut på sidelinjen og overlatt arenaen til (og beundrer?!) de overfladiske, korttenkte og splittende. Eller - begynner vi å bli mettet, oppdager at keiseren ikke har klær likevel, og pendelen snur?

Fakta og virkelighet er visst ikke så nøye heller, og snevre oppfatninger og propaganda hvor målet helliger midlet blir viktigst. For mange blir det varsko om apokalypsen og lengsel etter orden, sterke ledere, utenomjordiske supermenn eller messiaser til å ordne opp en gang for alle. Slikt gir næring til opportunister med populistisk og/ eller hallesbysk budskap, med enkle slagord, tilsidesettelse av realiteter, gjerne utvalgte syndebukker i et flertallsdiktatur, og vips klarer de å forføre usikre og urolige sjeler og vi hopper i skyttergravene med skylapper og trangsyn. Johanneser med åpenbaringer har eksistert over alt til alle tider, så intet nytt der heller.

Roosevelt sa det eneste vi trenger frykte er frykten selv, og frykt og uvitenhet medfører irrasjonelle handlinger. Den evige kampen om hvem som har rett tro eller system, gudene på sin side, mandat til å bestemme over andre hvor jordisk liv for mange skal være en slags opptaksprøve til om det blir en evighet på lykkepiller eller smertestillende etterpå, er å fortsette enfoldigheten. Dette indoktrineres i mange fra tidlig barndom og har forårsaket mange traumer og ødelagte liv i et «pisk/ gulrot-syndrom». Komponisten Bruckner var kanskje den mest «superkristne» av alle, men likevel hele livet preget av frykt og dødsangst.

For å fungere kollektivt uten kaotisk anarki trengs selvsagt universelle lover, regler, normer og sanksjonsmuligheter. I en perfekt verden burde Gjensidighetsprinsippet (gyldne regel) og FNs menneskerettighetserklæring vært innprentet oss alle som en global grunnlov fra fødsel, men med alle mennesketyper og sine væremåter blir det en utfordring. Vi må skille mellom utopi og virkelighet, men uavhengig tilhørighet til en spesifikk religion, nasjon, politisk system, etnisk opphav, sosial eller økonomisk status, vil du finne de beste og de verste mennesker i alle kategorier.

Uansett om du tror på det eller det kan alle sove videre uten angst for å våkne opp på steder med evig pine. Himmel og helvete har vært effektive midler for å styre og kontrollere, men er skapte illusjoner ut fra den viten man har hatt. For mange er de en sterk drivkraft til å holde ut med håp og lengsel om en bedre og mer rettferdig fremtid + kombinert skadefryd og hevngjerrighet der sånne som Hitler og Stalin m.fl. skulle få kjørt seg. Men de ble nok bare «stjernestøv» de også - akkurat som vi alle blir!

Larry Skaar,

Oslo 2. november 2019