Den spreke 86-åringen brenner for misjonen. Siden hun for første gang dro ut som misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i september 1959, har Etiopia hatt en spesiell plass i hjertet hennes.
Mange historier
Det var misjonssambandet som bestemte at Hamre skulle til Etiopia, men selve kallet til misjonen har hun hatt siden hun var barn.
Jeg har hatt et veldig rikt liv der ute.
– Jeg har hatt et veldig rikt liv der ute. Det er klart at det har vært stritt, men jeg sitter igjen med rike opplevelser, og har opplevd Guds storverk.
Etter å ha jobbet på 14 ulike steder med 14 ulike stammer, har hun jobbet lengst med Guji-folket.
– De kalles også morderstammen, fordi man må drepe et annet menneske for å få lov til å gifte seg. Dette er en skikk som har forsvunnet etter hvert som stammefolket har funnet Gud, forteller Hamre.
Hamre jobber med og er en del av Mekane Yesus-kirken, som er samarbeidspartner for norske misjonsorganisasjoner. Den etiopisk-lutherske kirken ble etablert samme år som Hamre for første gang dro til Etiopia.
– Den gang var vi 18 000 medlemmer. I dag nærmer vi oss 8 millioner mennesker, forteller misjonæren.
Tre ganger har jeg vært utsatt for drapsforsøk fra muslimer.
Ble forsøkt drept
Historiene om djevelutdrivelse, malaria, fattigdom og sult fra den afrikanske innlandsstaten er mange, og nok til å fylle bøker. Så har 86-åringen også gitt ut flere bøker om sine opplevelser, samt en sangbok, oversatt til lokalspråket og gitt ut sør i Etiopia. Hamre har så mange oppsamlede minner og gjenstander at hun har laget til et lite museum i kjelleren i Kvinesdal.
Hindringene har vært mange, og både kommunistregimet som styrte landet fra 1974 til 1991 og religiøse grupper har forsøkt å bli kvitt misjonæren.
– Tre ganger har jeg vært utsatt for drapsforsøk fra muslimer, forteller Hamre, og forteller om en gang det var spesielt nære på.
Vi hadde ikke tenkt å dra videre den dagen, men mens jeg satt i bilen var det en stemme som sa til meg at jeg måtte begynne reisen nå.
Knuste bilvinduene
Misjonæren skulle inn til Gorrakorre-området, en fem timers tur til fots fra en by som heter Umburso.
– Vi kjørte inn til Umburso, og jeg parkerte bilen ved helsestasjonen bygd av misjonen. Vi hadde ikke tenkt å dra videre den dagen, men mens jeg satt i bilen var det en stemme som sa til meg at jeg måtte begynne reisen nå. Jeg skjøv den tanken bort, men de jeg reiste med opplevde det samme.
– Vi tok fatt på reisen, men innen vi kom til nedstigningen til en elv vi måtte krysse kom tropemørket over oss. Vi tente bål for å holde villdyr unna og la oss for natten, beretter Hamre.
Neste dag dro misjonæren over elva og kom frem til området hun skulle være i. Der var det stormøte over flere dager, men den siste dagen på stormøtet kom stasjonsstyreren til Hamre med en skummel beskjed.
– Tre unge menn hadde blitt lovet 2000 etiopiske birr av en muslimsk leder hvis de klarte å drepe meg. Det hadde de planlagt å gjøre den kvelden vi bestemte oss for å dra videre. De klarte ikke å finne meg i eller rundt helsestasjonen, så i sinne knuste de alle vinduene i Land Cruiseren min, forteller Hamre.
Etter 58 år i Etiopia føler jeg meg som en afrikaner.
En enorm utvikling
Drapsforsøk og sykdom til tross, misjonæren fra Kvinesdal lar seg ikke skremme.
– Etter 58 år i Etiopia føler jeg meg som en afrikaner, smiler Hamre.
Hun forteller om en rivende utvikling i landet fra hun først dro ut og frem til i dag, selv om Etiopia er et land med store forskjeller.
– Det har kommet skyskrapere i Addis Abeba som er så høye at en bare blir stående og kikke. Men så kommer du ut på landsbygda, og der lever de i gresshytter, så det er veldig langt igjen, sier Hamre.
Denne gangen skal Hamre ned for å fullføre byggingen av en ny kirke, som etter planen skal innvies i år. Før hun reiser ned er det imidlertid én ting som må være med i kofferten.
– Jeg må ha med meg brunost ned til Etiopia, smiler 86-åringen.