Nye innspill til Buheii Vindkraftanlegg

Leserinnlegg

Jeg er veldig skuffet over at NVE har godkjent MTA planen over Buheii Vindkraftanlegg. Men det var som forventet. NVE bryr seg ikke om Agder.

Buheii Vindkraftanlegg vil bli liggende i en kritisk høyde og et fjellområde som er som høyfjellet å regne. Dette er et område som reinsdyrene lett kan ta i bruk dersom det blir matmangel i dens kjerneområde.

Det samme gjelder for rypene og orrfuglene. Det er lite og ingen forskning på hvor mye ryper og orrfugl som trekker igjennom disse sårbare områdene. Hønsefuglene har lett for å krasje i fremmedelementer. I denne høyden skal det ikke stå noe som helst av fremmedelementer. Rypene og orrfuglene er vant med at det ikke skal være noen hindringer når de flyr. I tillegg så trekker de fleste fuglene om nettene og dette øker kollisjonsfaren ytterligere.

Hvilket omfang dette industriområdet vil ha vil bare tiden vise, men jeg personlig er meget bekymret når det spesielt gjelder rype, orrfugl og våres vadefugler.

Anlegget vil bli liggende altfor nært landskapsvernområdet og vil bli synlig visuelt over nærmest sagt hele høyfjellet. Når det det gjelder den visuelle delen så er vi mange som undrer seg over at Kvinesdal kommune har sagt ja, og ikke tatt hensyn til de mange fritidseiendommene som er på Knaben. Hvem var først? Innbyggere og hyttefolk eller utbyggere? Og hvem burde blitt tatt hensyn til?

Prøv å sette dere inn i en familie som har satset mye penger på ei hytte på Knaben. Den har utsikt mot vest. Altså der hvor solen går ned. Hvordan vil det fortone seg omutbyggingen blir realisert? I stedet for en vakker solnedgang vil de sannsynligvis nå få skyggekast pluss sterke blitzlys. Samt at vindturbinene som de har satt opp beveger seg og vil bli et stort blikkfang. Om natten vil horisonten bli dekket av røde lys.

En ting vi ikke hører noe særlig om, men som nok er det mest alvorlige med vindturbinene er følgende. I MTA-planen så blir det beskrevet at nedisingen av turbinene var mye verre enn beregnet. Nærmere bestemt 20 prosent av driftstiden vil sannsynligvis vindturbinene ikke være i drift på grunn av nedising.

Når en ting blir nediset så vil det også samtidig bli en stor slitasje på vingene. Det skjer med alt som blir nediset og kommer i bevegelse. Hva er vingene lagt av? Og hva er resultatet av at is blir slynget ut av vingene og av sted? Jo, den fører med seg mikroplast. I årenes løp vil store mengder mikroplast bli liggende igjen i jordsmonnet, bekkene, i vannene og som igjen renner ned i Kvina som vi vet er en lakseførende elv.

Det som naturen har brukt lang tid på å danne denne sjeldne og sårbare naturtypen vil nå bli sterkt redusert. Både jordsmonn og vannsystemene vil nå bli sterkt forurenset av mikroplast. I Tyskland så har en sett at vingene har blitt betydelig mindre på grunn av frafall av mikroplast. Skjer det i Tyskland så vil det i hvert fall skje i Norge hvor vindturbinene står i en ekstrem høyde der vind, sol, regn, snø, hagl og nedising bryter vingene i stykker.

Har utbyggere informert dere om mikroplasten og om hvilke stoffer de bruker når de skal avise vingene?

Hvilke konsekvenser vil dette få for det biologiske mangfoldet og hvem skal bære dette tunge ansvaret? Både praktisk og økonomisk. Er det kommunen, utbyggere eller NVE/OED?

Min oppfordring til lokalpolitikere i Kvinesdal kommune: Si ja til naturen, lokalbefolkningen og til de mange hytteeiere på Knaben. Husk at utbyggere de kommer, ødelegger, tjener seg søkkrike og siden ser du dem aldri igjen.

Vennlig hilsen

Svein Hovden,

Lyngdal,

13.11.19