Leserinnlegg

Fra Listers reportasje «Tar avstand fra imam-uttalelser» med intervju av Melinda Kvinlaug skriver Salah Ibrahim Abbe fra Kvinesdal at det ikke finnes tvang i islam – det står i Koranen.

Nei! - slike som koranens 2:256 «Det er ingen tvang i religionen» (2:257 i Einar Bergs norske koran) er «abrogert». Det betyr at de er overstyrte av (eksempelvis) 25 vers med direkte drapsordrer som Allah meddeler de troende - eksempler er: «Drep de vantro hvor dere finner dem» (koranen 2:191, 4:89, 9:5).

Eller fra sharia-manualen «Reliance of the Traveller» om frafall fra islam:

o8.1 When a person who has reached puberty and is sane voluntarily apostatises from Islam, he deserves to be killed.

o8.2 In such a case, it is obligatory for the caliph (or his representative) to ask him to repent and return to Islam. If he does, it is accepted from him, but if he refuses, he is immediately killed.

Abrogering (naskh-prinsippet, se wikipedia) er prinsippet der nyere vers i koranen overstyrer eldre vers. Man skiller gjerne mellom Mekka-vers og Medina-vers. Mekka-vers er fra Muhammeds tidlige periode da han stod svakt. Disse er milde (men uforsonlige). Medina-vers er fra hans senere periode til hans død der Muhammed fikk makt og var krigsherre. Disse versene har en helt annen totalitær karakter, med oppfordring til hat, vold og krig.

Det gir et dilemma for ærlige koranlesere og en boltreplass for koranfuskere, med alle selvmotsigelsene, hvilke koranvers gjelder? Naskh-prinsippet om abrogering erkjennes (i mer eller mindre grad) av islams lærde, samtidig som alle vers er gyldige, de ER Allahs evige, ufeilbarlige ord, vel forvart på en himmelsk tavle (koran 85:22). Men koranen sier også: Hvis Vi (Allah bruker gjerne kongelig flertall) annullerer et skriftord, eller lar det gå i glemmeboken, sender Vi et bedre eller et tilsvarende (2:106).

I praksis betyr det da at der islam står svakt får vi 2:256. Der islam står sterkt får vi vers som 2:191, 4:89, 9:5. For jøder og kristne finnes et tredje valg, bli dhimmi (koran 9:29), (ydmykete annenrangs borgere med reduserte rettigheter og ekstra skatt).

Dette er Allahs evige, ufeilbarlige ord og Profetens eksempel, et forbilde for alle muslimer til alle tider - i motsetning til bibelens historier om vold, som er nettopp historie og ingen oppfordring til dagens jøder eller kristne. (jf. Kai Steffen Østensens tidsriktige relativisering: «Som i Koranen står det også i Bibelen grufulle lover og handlinger som skal utføres på mennesker som ikke lever rett.»

Muhammeds 2:256 var aldri ment som noen invitasjon til pluralisme, det var innrømmelser da han stod svakt i Mekka og kunne bli utslettet for sin intoleranse. Verset ble siste gang referert like etter hans hijra (emigrering) til Medina. Det var i perioden der han fortsatt forsøkte å innynde seg hos jødene, i et brev til jødene i Khaybar, at han var den siste profet i rekken av profeter etter Abraham. Han ble ikke akseptert, og kom tilbake noen år senere og drepte menn i Khaybar og tok kvinner og barn som slaver, de gjenlevende ble de første dhimmier.

Siden den gang har muslimers kamprop vært «[Husk] Khaybar, oh dere jøder: Muhammeds hær kommer tilbake!» Det er en påminnelse om Muhammeds massakre i den jødiske byen Khaybar.

For øvrig, den islamske logikk følger ikke Vestens rasjonelle (vel å merke) filosofi. En lærd muslim kan godt hevde at både 9:5 «Drep de vantro» og 2:256 «Det er ingen tvang i religionen» gjelder, det er ikke noen konflikt i å følge begge. Det Muslimske Brorskapets sjefsideolog Sayyed Qutb hevder nettopp dette i sine bøker «Milestones»og «In the shade of the quran». For muslimer er verden todelt, Dar al-islam der sharia og kalifatet er på plass, i motsetning til Dar al-harb (krigens hus, jahiliyyah) med sine vantro. Mennesket skal frigjøres fra jahiliyyah, drep de vantro som står i mot innføring av sharia og kalifatet - og når de så er frigjort står de fritt til å konvertere til islam. Faktisk konverterer ikke mennesket en gang, det «verterer». Mennesket har alltid vært muslim, det er født muslim, men sider det er vokst opp i jahiliyyah har det blitt misledet. Når så sharia og kalifatet er innført vil det helt naturlig bekjenne: Det er ingen gud utenom Allah, Muhammed er hans budbringer - hvilket er trosbekjennelsen, shahada, islams første søyle, som ved å gjenta tre ganger i vitners nærvær gjør deg til muslim.

Med tvang som dokumentert ovenfor burde man ikke ha noen problemer med å tro at imam-uttalelsene er helt etter koranen og Profetens eksempel. Det var et scoop av journalist Mona Wikøren å få slike ærlige svar. Dessverre ble hun falt i ryggen av redaktøren. Istedenfor å følge opp godt journalistisk håndtverk bagatelliserte og relativiserte han det vekk, manet istedenfor fram høyreekstremist-spøkelset. At imamene i ettertid forstår de har trampet i klaveret og går tilbake på sine uttalelser er også som det skal være. Som leder for et multikult-senter vil Melinda Kvinlaug aldri ta til seg Hege Storhaugs ord om at de snakker henne etter munnen.

Mine barnebarn skal vite jeg sa ifra!

Mine barnebarn skal vite jeg sa ifra!

PS - Skulle en (akseptabel) arrangør stille opp tilbyr jeg fritt mitt en times foredrag «Islam for vantro». Dette vil da være utdrag fra presentasjonen tiny.cc/IslamForVantro

Edvin Vik