Det sier Svein Vangen, daglig leder for Lister interkommunale politisk råd og Listersamarbeidet.
Høyeste fruktbarhet
– Lister har langt høyere fruktbarhet enn landsgjennomsnittet. Det har økt antall fødte tilsvarende 1,6 prosent av folketallet i denne perioden. Samtidig vet vi at det trengs en fruktbarhetsrate på 2,1 for å opprettholde folketallet, sier han.
Lister har langt høyere fruktbarhet enn landsgjennomsnittet.
Tallene baserer seg på relativ fruktbarhet. Det er ganske enkelt differansen mellom forventet og faktisk antall fødte. Da ser vi at regionene Lister og Sunnhordland hadde et antall ekstra fødsler utover forventet verdi som tilsvarte 1,6 prosent av folketallet i den siste tiårsperioden, mens Oslo hadde lavest fruktbarhet.
Alle kommunene i Lister har høy fruktbarhet, men Hægebostad og Lyngdal har høyest. Hægebostad har den nest høyeste fruktbarheten av alle kommunene i landet.
Likestilling?
På lekeplassen treffer vi familien Silje og Jan Steinar Reiersen i Vanse søndag ettermiddag. Janne (10), Othilie (4) og Edel Johanna (snart 2) er høyt og lavt i klatrestativet.
På spørsmål om hva de tror må til for at flere skal velge å få flere enn ett, eller to, barn, trekker de frem likestillingsholdninger og arbeidsmønstre som avgjørende faktorer.
– Jeg merket det godt da jeg var i permisjon med hun minste fra juni 2019. Da hadde de nye reglene om fedrekvote kommet. Mange må sende barna i barnehagen når de er sju, åtte måneder gamle. Man skjønner at folk ikke vil ha flere barn når samfunnet er lagt opp til at barna må så tidlig i barnehagen, sier Silje.
Man skjønner at folk ikke vil ha flere barn når samfunnet er lagt opp til at barna må så tidlig i barnehagen.
– Jeg er for likestilling. Men frem til far kan gå gravid, kan ikke dette likestilles helt, biologisk sett.
Silje jobber i hjemmesykepleien i Lyngdal, og har valgt å jobbe deltid. Jan Steinar jobber som prosjektkoordinator ved Nordic i Lyngdal og fordelte permisjonen sin utover flere måneder, med to dager i uken. Slik kunne Edel Johanna være hjemme til hun var 14 måneder. Othilie var 18 måneder da hun begynte i barnehagen.
– Det er kjempevanskelig å skulle kombinere små barn og fulltidsjobb på begge foreldrene. Barnet burde vært født med x antall uker permisjon. Og at familiene fordeler det slik det passer dem. Da kan til og med besteforeldre passe de.
Samhold og oppfølging
I barseltiden opplevde de å få veldig god oppfølging.
Slik kan Lister se ut i 2050
– Flyttet hjem til familie og fred
– Jeg tror det er med på å gjøre at man kan tenke seg å få flere barn. Helsestasjon og barselgrupper har vært gull verdt. Og jeg kan for eksempel ikke få skrytt nok av babysangen i Farsund med Sigrid Kydland. Sånne små ting gjør at man føler samhold og ikke isolert og ensom. Jeg har skjønt at det ikke alltid er tilfelle andre steder, sier Silje, som også er storfornøyd med barnehage, skole og variasjonen av fritidsaktiviteter.
Silje er fra Vigeland, Jan Steinar fra Østhassel. Tidligere har de begge bodd på større plasser før de fikk barn. Jan Steinar har bodd både i Stavanger og Bergen. Silje bodde sju år i England.
– Jeg har alltid tenkt at når jeg skal ha barn, vil jeg bo på en liten plass. Hovedsakelig for å slippe alt stresset og maset i en stor by, sier Silje, og forteller at det var bonusdatteren Janne og Jan Steinar som flyttet til Vanse først.
– Jeg hadde et ønske om å flytte hjem. Her hadde vi også kontaktnettverk. I tillegg hadde man ikke råd til å leve som man ville for eksempel i Stavanger. Her hjemme fikk man mest mulig frihet for pengene, sier Jan Steinar.
Man hadde ikke råd til å leve som man ville for eksempel i Stavanger. Her hjemme fikk man mest mulig frihet for pengene.
– Gledelig!
Listers ordførere svarer følgende om den hyggelige statistikken:
– Jeg kjente ikke til dette, men det er gledelig! Og da bør vel det gjøre det fruktbart å flytte til Norges tryggeste og flotteste region for barneoppvekst, sier Arnt Abrahamsen.
– Det høres veldig flott ut, når en vet at det er underskudd i hele Norge på å produsere nok barn. Selv statsministeren etterlyser at det må fødes flere barn i Norge, svarer Jan Kristensen.
– Vi ønsker gjerne at befolkning i Kvinesdal og i Lister skal øke fremover, så dette er jo svært hyggelige tall å bli presentert for, sier Per Sverre Kvinlaug.
– Dette er veldig bra. Det kan tyde på at tjenestene i all hovedsak legger godt tilrette for barnefamilier i regionen. Vi har sett i undersøkelser at familietid verdsettes høyt hos mange av våre innbyggere, og for mange er familie viktigere enn karriere. Dette kan trolig også ha sammenheng med den høye fruktbarheten, sier Margrethe Handeland.
Vi har sett i undersøkelser at familietid verdsettes høyt hos mange av våre innbyggere, og for mange er familie viktigere enn karriere. Dette kan trolig også ha sammenheng med den høye fruktbarheten.
Ifølge SSB er det forventet at fruktbarheten i Lister skal øke frem mot 2050. Samlet fruktbarhetstall for Lyngdal er på 2,03 i 2050, 1,95 i Hægebostad, 1,98 i Farsund, 1,85 i Kvinesdal og 1,88 i Flekkefjord.
Samlet fruktbarhetstall på landsbasis var i 2019 1,53. I 2020 var tallene i Lister på 1,76 i Lyngdal, 1,69 i Hægebostad, 1,71 i Farsund, 1,6 i Kvinesdal og 1,62 i Flekkefjord.