Leserinnlegg

Vindkraftutbyggingen her til lands opptar mange om dagen. Selv om de fleste av oss ser verdien av lønnsom og utslippsfri fornybar energiproduksjon, er det forståelig at mange ikke ønsker vindparker nær seg. Det må vi ta hensyn til når ny vindkraft skal bygges ut. Jeg mener derfor det er riktig å se nærmere på deler av vindkraftpolitikken vår, slik at vi på bedre måte kan sikre at utbygginger skjer til gode for både lokalsamfunn og storsamfunnet.

Det har i lang tid vært et bredt politisk ønske om å bygge ut fornybar energi i Norge. De siste ti årene er det derfor gitt mange konsesjoner for vindkraft. Det er imidlertid helt i det siste dette har blitt lønnsomt. Derfor opplever vi nå at mange vindkraftutbygginger, som gjerne har fått konsesjon tilbake i tid, kommer samtidig.. Både hensynet til natur og miljø, og utsiktene til kraftoverskudd i Norge og Norden tilsier en lavere utbyggingstakt i årene som kommer. Samtidig kommer vi også til å bruke mer strøm framover. Vi kommer til å være langt mer energieffektive enn tidligere, men vi tar også elektrisiteten i bruk på stadig nye områder, som elbiler, hybridferger eller datasentre. Da vil vi ha behov for utbygging av lønnsom og utslippsfri fornybar energi. Mulighetene for å bygge ut mer vannkraft er begrenset, og vindkraft til havs er ennå langt dyrere enn løsninger på land.

Vindkraftutbyggingene og forslaget til en nasjonale ramme for vindkraft har skapt en heftig debatt. Ett spørsmål som har blitt reist er hvorfor lokale myndigheter ikke har vetorett i utbyggingssaker. Da vil jeg understreke at regjeringens praksis er å ikke gi konsesjoner der kommunene er imot. Både kommuner og folk flest har lov til å endre mening, og folk har rett til å bli hørt. Men gitte konsesjoner står ved lag. Vi kan ikke ha et system der det til enhver tid er usikkerhet om konsesjoner som er endelig gitt.

Jeg er opptatt av at utformingen av vindkraftpolitikken blir så god som mulig. Vi har derfor sendt NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på bred høring. Forslaget er ingen utbyggingsplan, men først og fremst et grundig og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det gir oss mer kunnskap om konsekvenser av vindkraft, og hvor forholdene ligger best til rette for nye prosjekter. Vi ber både om innspill til selve forslaget, og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Etter høringen vil regjeringen ta endelig stilling til politikken for vindkraft på land.

Jeg er opptatt av at utformingen av vindkraftpolitikken blir så god som mulig.

Samtidig som vi diskuterer spørsmålet om en nasjonal ramme for vindkraft, må vi hente lærdom fra utbyggingene vi nå ser. I dag kan det for eksempel gå mange år fra en konsesjon er gitt til en eventuell beslutning om utbygging blir tatt. Jeg ønsker å redusere varigheten av en konsesjon som ikke blir benyttet. I tillegg ser jeg på hvordan vi kan stille krav til mer detaljerte prosjektbeskrivelser i konsesjonssøknaden. Det prosjektet man søker om, skal også være det man bygger. Begge deler skal gi større forutsigbarhet for lokalsamfunnene og andre berørte om hva som eventuelt skal bygges ut og når.

Videre har Norges vassdrags- og energidirektorat i sommer skjerpet kravene til hvordan konsesjonærene skal involvere kommuner og andre lokale interessenter ved planlegging og bygging av vindkraftverk. Før hver utbygging vil NVE kalle inn utbyggeren til møte for å gå gjennom tidsplaner og be utbyggeren legge fram en plan for informasjon til og involvering av lokale interessenter. NVE vil også utvide høringsfrister og trappe opp direktoratets tilsyn i utbyggingsfasen.

Vi kan være veldig stolte av måten vi i Norge har forvaltet våre naturressurser. Vindkraften er en verdifull naturressurs. Vi må utnytte den til det beste for både lokale interesser og hele landet.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg