– Årsaken til at det tas ut mye trevirke i skogene på Agder og i Telemark, er gode priser. Skogbruket er i veldig godt driv for øyeblikket, og er en næring som er i medvind på råvarefronten. Det vi trenger er mer industriell produksjon. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Det har flere og flere industribedrifter innsett, sier Eivind Kvinlaug.
Verdiskaping
Kvinlaug er ansatt i AT-Skog, virksomheten som organiserer de aller fleste skogeierne i de to Agder-fylkene og Telemark. Sammen med leder av Hægebostad Skogeigarlag, Tore Gysland, står han i et området øst for Eiken hvor det for tiden tas ut over 1.600 kubikkmeter tømmer. Det tilsvarer over 400 lass, like mye som ble tatt ut i kommunen i 2015.
Skogbruket er i veldig godt driv for øyeblikket, og er ei næring som er i medvind på råvarefronten.
Utvikling antall kubikkmeter hugget tømmer levert til AT-skog i fire av kommunene i Lister 2015 og 2017.
Kilde: AT-Skog
| Antall kubikk i AT skog | 2015 | 2017 |
| Kvinesdal | 4254 | 19789 |
| Lyngdal | 19461 | 15340 |
| Farsund | 4907 | 17607 |
| Hægebostad | 1088 | 21483 |
I skogene i Vest-Agder ble det i 2017 hugget 256.000 kubikkmeter tømmer. Dette tilsvarer 6.400 last med tømmer på bil og henger. Mye av tømmeret lokalt havner enten hos sagbruk som Eikås sagbruk i Eiken, eller på Huntonitt i Vennesla. Papirprodusenten Norske Skog er også en storforbruker av trevirke fra landsden.
- Det har vært en god økning på å ta ut tømmer. Dette går på nettoutnyttelsen til skogeieren, og fører til enda bedre økonomi på verdiskapning i skogen enn det som har vært tidligere, mener Gysland.
Bedre lønnsomhet
Ifølge tall fra AT-skog, var nesten hver tiende tømmerstokk som ble felt og bearbeidet fra skogene i Vest-Agder fra Hægebostad. For fire år siden ble det tatt ut mellom 1.500 og 2.000 kubikkmeter tømmer i kommunen. I 2017 var tallet på over 22.000 kubikkmeter.
– I 2016 ble det «bare» produsert 5000 kubikkmeter tømmer, mens tallet for 2017 er på over 22.000 kubikkmeter. Det er en vekst på over 450 prosent. Det sier meg at det er en mye bedre lønnsomhet innen skogbruket enn det har vært tidligere, sier Tore Gysland.
Dagens maskiner er nesten like avanserte som et fly.
Effektiv hogst
Bare noen få meter bortenfor der Gysland og Kvinlaug står, er en moderne hogstmaskin i full aktivitet. På under 20 sekunder har operatøren, som sitter trygt plassert i styrehuset, fått robotarmen til å sage ned, felle og kviste treet før armen plasserer stokkene i hauger klar for transportering ut av området.
– Dagens maskiner er nesten like avanserte som et fly. Maskinen måler selv lengden på stokken før den kappes til passende lengder. Maskinene er så stillegående i dag at du må ganske nær dem før du hører dem, sier Kvinlaug.
Eksport til Tyskland
Gode priser på norsk tømmer kombinert med økende etterspørsel, er hovedårsaken til at flere skogeiere tar ut tømmer. Flere tiår der kulturlandskapet har grodd igjen som følge av at færre dyr slippes ut på beite, har også medført at skogen har fått vokse i fred. Nå ønsker skogeierne å utnytte det som ble plantet for 50-60 år siden.
Ikke minst er interessen for eksport av tømmer til blant annet Tyskland økende.
– Det som er her i Hægebostad, er hovedsaklig bar skog, det vil si gran og furu. Det går stort sett til sagbruk, det vil si bygg. Der har vi to store oppkjøpere; Eikås her lokalt og eksport til Tyskland. I tillegg tar vi ut papirvirke, sier Kvinlaug.