Kopiert: 138 millioner i innovasjonsmidler

– Muligheten til å låne hos Innovasjon Norge er viktig for å kunne investere. Akkurat nå blir vår nye fiskebåt bygget på Søby verft i Danmark. Vi har fått lån til alt gjennom Innovasjon Norge, sier Geir Even Lunde som driver med havfiske i selskapet Brattholm AS.

Han har mottatt tre millioner kroner i såkalt GFL-flåte, et grunnfinansieringslån øremerket kjøp av fiskebåt. Brattholm AS investerer 20 millioner kroner i den nye fiskebåten, som skal brukes til sesongbasert hav- og kystfiske langs norskekysten. Den største delen av lånet ble tildelt i 2016.

– Det er en stor investering for oss, og vi får en båt som er en del større, og mer nymoderne enn den gamle, sier Lunde.

Se oversikt over alle som fikk tilskudd nederst i saken.

Risiko

Bransjekollega Sigmund Lunde, daglig leder i Fiskebøen Lunde, mottok to millioner kroner i tilsvarende type lån. Pengene gikk til innkjøp av en båt som har blitt brukt i krabbefiske på vestkysten av Danmark.

– Vi kjøpte en ny båt for å prøve noe nytt, men det har ikke vært noen stor suksess. Høsten var nok feil tid å satse på, og vi må gjøre et nytt forsøk til påske, sier Lunde med friskt mot.

I tillegg til den nye båten i Danmark, sørger reketråleren i selskapet for jevne og ber forutsigbare inntekter.

– Det er jo slike satsninger som gjør det litt interessant å drive med dette, ellers er det jo bare som å gå på en hvilken som helst annen jobb. Innovasjon Norge tør å ta litt risiko når de gir ut lån, og er med på å hjelpe litt, sier han.

Bønder tør satse

Lindesnes har omtalt flere av mottakerne gjennom året som gikk. Blant annet den gang 22 år gamle Thomas Hadland, som kjøpte et småbruk på heia i Lindesnes, for å starte som sauebonde.

Størst totalsum er det Marnardal-bonde Kari Lauvdal som har mottatt. Hun har mottatt 1,4 millioner kroner i fylkesvise bygdeutviklingsmidler, i tillegg til at hun har fått 8,7 millioner kroner i lavrisikolån. I april skrev Lindesnes om fjøset hun og ektemannen Sjur Lauvdal bygger til sju millioner kroner på Nordvollen gård på Heddeland.

Flere kan få

Are Østmo, daglig leder i Lindesnesregionen Næringshage, oppfordrer bedrifter i regionen til å ta kontakt med Næringshagen dersom de ønsker veiledning til å finne frem til mulige støtteordninger.

– På landsbasis deles det ut flere milliarder kroner i tilskudd i året, og etter vår erfaring får kanskje bare halvparten av de som kunne ha fått tilskudd disse midlene. Vi har flere ganger besøkt bedrifter og overtalt dem til å søke, fordi de tror det er vanskeligere enn det er, sier Østmo.

Foruten Innovasjon Norge, trekker han fram Forskningsrådet med Skattefunn-ordningen som den kanskje største kilden til tilskudd. Lokalt deler også Sørlandets Kompetansefond og Lindesnesfondet ut tilskudd.

– Disse ordningene fungerer godt, men de kan være vanskelige å finne frem til. Derfor er det en viktig rolle for oss å guide bedriftene inn i dette systemet, sier Østmo.

Han trekker frem at nye gründere ofte står uten kapital, og trenger starthjelp. Østmo understreker imidlertid at det kun er de mest innovative ideene som kan få støtte. Etablerte bedrifter trenger ofte støtte i forbindelse med utvikling av nye produkter, noe som ofte er forbundet med risiko.

– Statlige midler gjør at bedriftene tør å satse mer på utvikling enn de ellers ville ha gjort, og det må de gjøre for å kunne overleve når konkurrentene også utvikler seg hele tiden.

Lokale tilsagn fra Innovasjon Norge i 2017

Kilde: Innovasjon Norge