– Noe av det som er bra med å jobbe i eldreomsorgen er at jeg ofte må gjenta det jeg sier veldig mange ganger. Da får jeg øvd meg på språket, sier Nesje Tasdemir og ler.

SOMMEREN 2014 LANDER den tyrkiske familien Tasdemir på Gardemoen.

Nesje Tasdemir frykter for livet og har derfor søkt asyl. Med seg har hun to døtre på 10 og 13 år, og en sønn på 14 år.

– Å flytte med barna til et nytt land var kjempevanskelig. Vi var spente og kjente ingen. Snakke måtte vi gjøre med kroppsspråket. Likevel var vi glad for at vi endelig hadde kommet oss lengst mulig vekk, og kunne starte et nytt liv, forteller hun.

Å flytte med barna til et nytt land var kjempevanskelig.

Et av de første møtene blir med en renholdsarbeider som opprinnelig er fra Tyrkia. Han veileder familien i hvordan de skal finne fram i den nye byen.

Etter en måned på asylmottak i Oslo er familien på plass i sitt nye hjem i Lyngdal kommune.

Nesje Tasdemir og hennes tre barn fikk oppholdstillatelse etter ti måneder i Norge. Nå stortrives de i Lyngdal kommune, og har fått flere venner der. Foto: Alexandra Indseth Langegard

Dagene går til å delta på introduksjonsordningen i regi av kommunen og NAV. Her lærer familien seg språket og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv.

Barna i familien finner seg fort til rette i den nye kommunen.

– Alle tok så godt imot oss. Introduksjonsprogrammet betyr alt. Der ble vi kjent med folk. Å lære seg språket gikk greit. Det er ikke så ulikt tyrkisk.

Introduksjonsprogrammet betyr alt.

I en periode bor familien i Sirdal kommune, da Tasdemir får seg jobb på Sirdalsheimen:

– Der fikk jeg gode kolleger. Det var faktisk de som mente at jeg burde ta fagbrev som helsefagarbeider. De sa at jeg var flink, og at jeg virket klar, sier hun og smiler.

Naturen er det Nesje Tasdemir liker best med Lyngdal kommune. Her er hun på tur i Skrelia. Foto: Privat
Nesje Tasdemir drømmer om en fast stilling på Lyngdal helsehus. Foto: Alexandra Indseth Langegard

TASDEMIR BESTEMMER SEG for å følge rådet.

Fem dager i uken tilbringer hun formiddagene på Lyngdal videregående skole. Når skoledagen er over drar hun videre til jobb. Hun står i alle fag.

26. februar i år mottar Tasdemir fagbrevet.

I dag jobber hun som tilkallingsvikar på Lyngdal helsehus. Planen er å bli boende i Lyngdal kommune. Hun trives på avdelingen, og den store drømmen er en fast stilling på helsehuset.

Helsefagarbeideren leker også med tanken på å etterutdanne seg.

Tasdemir er klar over det økende behovet for ansatte i helsesektoren, men forteller at valget hennes ikke er basert på det:

– Jeg har alltid hatt stor empati, og jeg er glad i mennesker. Spesielt eldre. Når jeg er ferdig på jobb, og har gjort alle oppgavene mine, kjenner jeg meg så glad. Det er godt å kunne hjelpe.

– I Tyrkia jobbet jeg ikke, men å jobbe er noe jeg liker. Jeg er veldig sosial, og vil ikke sitte hjemme og kjede meg. Derfor har jeg også jobbet for Frivillighetssentralen, og vært besøksvenn for eldre, forklarer tyrkeren.

Jeg vil ikke sitte hjemme og kjede meg.

Fra Nesje Tasdemirs første møte med Rosfjorden, tilbake i 2014. Foto: Privat

Det Tasdemir liker best med Lyngdal kommune er naturen. Hun tilbringer gjerne tid på stranden langs Rosfjorden.

Savnet til familien i Tyrkia er imidlertid stort. Foreldrene og hennes syv søsken bor fremdeles i hjemlandet.

– Vi holder kontakt gjennom telefon. Jeg har ikke kunnet besøke de siden jeg ikke har et norsk pass enda. Til sommeren tenker jeg å søke om et, avslutter hun.

TALL FRA SSB viser at det fra 2000 til 2019 kom 8.227 utenlandske tilflyttere til Lister-kommunene, 4.521 menn og 3.706 kvinner. Det betyr at flesteparten av de som flytter til Lister-kommunenes kommer fra utlandet.

I 2020 utgjorde innvandrere 15 prosent av befolkningen i Norge og 11 prosent av befolkningen i Lister-regionen, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

IMDis tall fra 2019 viser at 63 prosent av innvandrere i Norge var i arbeid. Det samme gjaldt 68 prosent av resten av befolkningen.

I Lister-regionen er det imidlertid færre innvandrere i arbeid, 58 prosent, men også mindre andel av den resterende befolkningen som er i arbeid, 63 prosent.

Innvandringsbefolkningen i Norge har tredoblet seg de siste tiårene, opplyser IMDi.

I deres årlige rapport over integreringens tilstand og utviklingstrekk fra 2020 vises det til flere gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen:

– Omtrent fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt, mens andelen i hele barnebefolkningen er en av ti. På arbeidsmarkedet ser vi at innvandrere har høyere arbeidsledighet, mer ufrivillig deltid og lavere lønninger enn befolkningen ellers, skriver IMDi og legger til at forskjellene som regel blir mindre ved økt botid.

Omtrent fire av ti barn i innvandrerfamilier opplever vedvarende lavinntekt.

Flest Kvinesdal-innbyggere med innvandringsbakgrunn kommer fra Eritrea. Foto: Rune Hauan

VIDERE VISER RAPPORTEN at norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert både i høyere utdanning og i gruppen som ikke har fullført videregående opplæring.

– I spørreundersøkelser uttrykker mange innvandrere en sterk tilhørighet til Norge og en høy tillit til norske samfunnsinstitusjoner. Samtidig uttrykker innvandrere i gjennomsnitt noe lavere tillit til folk flest enn den øvrige befolkningen. Mange personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har opplevd diskriminering i ulike sammenhenger. Diskriminering i ansettelsesprosesser er også dokumentert i norske eksperimentstudier, skriver IMDi.

Den øvrige befolkningen er på sin side delt i sine oppfatninger av innvandrere.

IMDi ser likevel en trend hvor befolkningen i gjennomsnitt har blitt mindre innvandringskritiske, noe de mener skyldes at det har blitt mer vanlig å ha personer med innvandrerbakgrunn i nettverket sitt.

Det gjenstår fremdeles mye arbeid når det gjelder bekjempelse av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mener IMDi:

– Forskningen på dette området er fortsatt på et tidlig stadium, men et voksende tjenesteapparat og enkeltstudier gjør at kunnskapsgrunnlaget er bedre enn tidligere.

Figuren viser antall innvandrere i Lister-regionen fordelt etter landbakgrunn i 2020 (f.o.m. 2018). Foto: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

SSBS TALL FRA 2020 viser at flest av innbyggerne med innvandrerbakgrunn i Lyngdal og Farsund kommer fra Tyskland.

I Flekkefjord og Hægebostad er det bosatt flest innvandrere fra Polen, i Kvinesdal er det innvandrere fra Eritrea som dominerer.

Farsund-ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) mener tilflyttere fra utlandet har vært en berikelse for kommunen. Foto: Mona Wikøren

Farsund er den Lister-kommunen med høyest antall tilflyttere fra utlandet mellom 2000 til 2019, noe Farsund-ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) stiller seg positiv til:

Det må være en berikelse for et samfunn å få noe nytt blod inn, uttalte han nylig til Lister24.

Abrahamsen mener tilflytterne har kommet som følge av krig i hjemlandet og lignende, i tillegg til gjennom arbeidsinnvandring.

Blant annet skal hjørnesteinsbedriften Aludyne ha benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft i oppbygging og strukturering av bedriften. Abrahamsen forteller at flere lokale gårdsbruk også har leid inn utenlandsk arbeidskraft.

Lyngdal-ordfører Jan Kristensen (H) opplever at innbyggerne har blitt mindre skeptiske til at innvandrere bosetter seg i kommunen. Foto: Tom Arild Støle

ORDFØRER I LYNGDAL, Jan Kristensen (H) mener innvandringen har bidratt positivt ved at det nå er et flerkulturelt samfunn i kommunen. Han tror også at kommunen kan takke innvandringen for at Lyngdal nå har en yngre befolkning enn resten av Lister-kommunene.

Ifølge ordføreren har arbeidsinnvandringen ført til flere ansatte i lokale bedrifter, og at tilflyttere slipper å flytte til storbyene. Det har i tillegg sikret sysselsettingen lokalt, mener han.

– Har innvandringen hatt noen negative konsekvenser for kommunen?

– Det var nok en skepsis i starten, da det var bosetting av mange mennesker i et lite samfunn som Lyngdal. Dette tror jeg har blitt bedre etter hvert, sier Kristensen.

På spørsmål om hva kommunen gjør for å integrere tilflyttere fra utlandet, svarer Kristensen at et viktig tiltak er å tilrettelegge for en arbeidsplass i kommunen, eller i private bedrifter.

– Mener du dere har lykkes med integreringen?

– Her tror jeg nok vi kan bli enda bedre. Det er nok i en del kulturer enda litt å jobbe med når det gjelder likestilling, og at begge kjønn skal komme ut i jobb, mener Lyngdal-ordføreren.

Her tror jeg nok vi kan bli enda bedre.

Eldrebølgen starter offisielt i år.

Kristensen mener innvandringen kan bidra til en bedre håndtering av eldrebølgen, men at videreutdanning i distriktene også vil være vesentlig for økt rekruttering til helsesektoren.

– Dette året ser vi et høyt antall søkere til utdanning innen dette feltet. Det er gledelig, sier ordføreren.

Stortingsrepresentant og stortingskandidat Gisle Meininger Saudland (Frp) mener mange norske kommuner har feil fokus når de bosetter flyktninger. Foto: PETER MYDSKE

– JEG SYNES DET er flott at bosatte asylsøkere og flyktninger med lovlig opphold får utdanning, integreres og kommer i arbeid. Dessverre er det for få som gjør det, mener stortingsrepresentant og stortingskandidat Gisle Meininger Saudland (Frp).

Vi ser også at mange norske kommuner bosetter flyktninger for å få balanse i budsjettene, fordi de får penger fra staten.

Løsningen er ifølge Saudland å forbedre integreringen, ved blant annet å stille høyere krav til dem som kommer til Norge:

– Det er en klar sammenheng mellom de som er i jobb og hvor godt integrert de er i samfunnet. Derfor må vi ikke godta at noen går på passive ytelser hvis de er i stand til å jobbe. Vi ser også at mange norske kommuner bosetter flyktninger for å få balanse i budsjettene, fordi de får penger fra staten. Da blir fokuset helt feil slik jeg ser det, avslutter flekkefjæringen.