Internateleven ble lærer på samme skole

– Jeg husker det faktisk veldig godt. Vi kjørte langs Lenefjorden. Det var så utrolig grønt overalt. Mer lysegrønt enn barskogene på Østlandet, og mye mer frodig. Jeg tenkte at her var det veldig fint, forteller Andreas Kjøndal, lærer ved Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal.

I 1997 pakket 17 år gamle Larvik-gutten Andreas Kjøndal kofferten. Han hadde fått øynene opp for en internatskole på Sørlandet.

Da han ankom Kristen videregående skole (KVS) i Lyngdal kjente han ingen på flere mils avstand.

Gleden ble derfor stor da noen medelever inviterte han med på bading i Kvellandsfossen. Etter kort tid hadde tenåringen opparbeidet seg et stort nettverk både på og utenfor skolen.

– Folkene her var hyggelige. Jeg følte meg veldig hjemme, både på KVS og i bygda. Lyngdal sentrum var koselig og stort nok for meg. Jeg liker små plasser med litt mer personlig preg, forklarer læreren.

Løvetannkommune

24 år senere er Kjøndal idrettslærer på samme skole. Han har i tillegg hovedansvaret for markedsføring av skolen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at idrettslæreren ikke er alene om å trives i Lyngdal kommune.

I perioden 2000 og 2019 flyttet det 7.646 mennesker dit. Det gjør Lyngdal til den mest populære Lister-kommunen å bosette seg i.

I en rapport fra 2018 utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Distriktssenteret, trekkes Lyngdal fram som en løvetannkommune, og en av Norges femten mest suksessfulle distriktskommuner.

I en tid sterkt preget av sentralisering har kommunen lykkes i å gjøre seg attraktiv både for innbyggere og tilflyttere. Ifølge Telemarksforskning er mye takket være kommunenes høye vekst i besøksnæringer.

Prognosene til SSB viser at det innen 2050 vil være en befolkningsreduksjon på mer enn fem prosent i Lister-regionen. Unntaket er løvetannkommunen Lyngdal, som vil vokse med 807 personer - altså 7,8 prosent.

– Hvis du vender tilbake til din tidligere skole som lærer betyr det uten tvil at du har hatt det bra der. Flere kollegaer er mine tidligere lærere. Da er det alltid noen røverhistorier man kan dra frem. Vi har et sterkt samhold, og noen ganger ler vi så mye at vi griner. På et tidspunkt uttalte jeg at hvis himmelen er litt som lærerlunsjen så skal jeg være fornøyd. Det sier litt, sier Kjøndal og smiler.

– Og ved å være lærer på skolen jeg tidligere gikk på kjenner jeg til alle triksene som nattevakt på internatet.

I utgangspunktet hadde Larvik-mannen ingen ambisjoner om å tre inn i læreryrket. Planen var en karriere i Forsvaret eller politiet.

Da han i 2001 fikk tilbud om å starte opp en ekstremsportlinje på skolen bestemte han seg imidlertid for å gripe muligheten.

Kjøndal er takknemlig for at daværende rektor Leidulv Nesgård så potensialet i han, selv om han på tidspunktet ikke hadde noen form for utdanning.

– Etter et par år i Lyngdal begynte opplegget på linjen å gå seg til og bli virkelig bra. Da var det bare å få overbevist kona mi, som er fra Oslo, om at Lyngdal er stedet.

– Enorm utvikling

I dag bor familien på seks i et hus like ved KVS.

På spørsmål om hvordan venner og familie i Larvik reagerte på avgjørelsen, svarer læreren at de ikke ble overrasket:

– De hadde jo fulgt prosessen. Det har aldri kun vært en jobb for meg. Det er et kall å jobbe på KVS. En herlig livstil er det også. Elevene er i en veldig viktig fase i livet. Det å få være med som medvandrer og medhjelper på reisen er veldig fint. Jeg må nesten klype meg selv i armen når jeg kruser nedover elven, og nyter livet med elevene rundt meg i nydelig natur. Tenk at dette faktisk er jobben min, sier padleentusiasten.

Kjøndal har aldri angret på valget om å bli værende i kommunen han flyttet til som 17-åring.

Bortsett fra når han «mister forstanden» av regnværet på vinterhalvåret:

– Det burde jo heller vært snø. Der er Østlandet mye bedre. Jeg savner kaldere vintre og varmere somre. Men som elvepadler ligger jeg jo godt an. Vi padler faktisk hele året.

Det læreren mener gjør Lyngdal til en attraktiv kommune å bo i er kombinasjonen av solid bondekultur og sterkt menighetsliv. «Da har man en finger i jorda og en i himmelen». Han setter pris på naturen og folkene, og liker at det oppleves som kort vei fra mannen i gata til ordføreren.

Kommunen har de siste årene gjennomgått en spennende periode, mener han:

– Det har vært veldig moro å være med på. Sentrum har blitt mye koseligere, og tommel opp for skøytebanen. Tilbudene er flere. Det har vært vekst, utvikling, positivitet og satsing. KVS har utviklet seg enormt også. Det er jo en helt annen skole nå, med fantastiske fasiliteter.

– Hvordan har det vært å stifte familie i Lyngdal?

– Helt topp. Barna våre trives godt. Vi har hatt gode erfaringer med både barnehage, skole og fritidsaktiviteter. I tillegg har vi en handikappet sønn som har fått fin oppfølging. Vi har blitt veldig glade i alle som har hjulpet han og oss opp igjennom. Både venner, menigheten, og nydelige folk i barnehagen, skolen og fantastiske Team Barn.

Kulturhus

Kommunedirektør Kjell Olav Hæåk og ordfører Jan Kristensen (H) i Lyngdal mener det er en rekke årsaker til at kommunen har lykkes med å gjøre seg attraktiv for tilflyttere:

– Vi har hatt tilrettelagte og attraktive områder for boligbygging, knyttet opp mot handelspark og E39. Kommunen var aktive da det gjaldt etablering av Sørlandsbadet og nå Barnas Anne Cath Vestly Museum, skriver de i en felles e-post.

– Vi var også en av de første kommunene til å få eget kulturhus. Handelsknutepunktet har gjort Lyngdal til et handelssenter mellom Kristiansand og Stavanger. Vi har også fått flere tilbud innen kultur, fritid og turisme.

Hæåk og Kristensen roser engasjerte næringslivspersoner innen turisme, handel, industri og entreprenørskap, samt ildsjeler innen idrett og frivillig arbeid, som blant annet har bidratt til arrangementer som Lyngdal cup og Dyrskue.

Fokuset på å lokke tilflyttere til kommunen har pågått siden 2000. Det vil også videreføres i den nye kommuneplanen som nå er under utarbeiding.

Blant tiltakene kommunen legger vekt på er å være på tilbudssiden og bidra med god tilrettelegging for nyetableringer. De ønsker også å ha kort behandlingstid. Inspirasjon har de hentet fra eksterne forskningsmiljøer som Agenda Kaupang og Telemarksforskning.

Kommunedirektøren og ordføreren tror utbyggingen av E39 vil bli svært viktig for Lyngdal i tiden framover.

– Er det noen tiltak som ikke har fungert slik dere ønsket?

– Ikke konkrete tiltak. Vi opplever likevel begrensninger når det kommer til utbygging av infrastruktur som fiber og strøm. I noen tilfeller er det også lang behandlingstid hos statlige og regionale myndigheter, svarer de.

Ifølge tall fra SSB kom det i perioden 2000 til 2019 2287 tilflyttere fra utlandet til Lyngdal kommune:

– Innvandring bidrar til et flerkulturelt samfunn, noe det er mange positive sider ved. Generelt bidrar tilflytting til at kommunen oppleves som attraktiv og at vi får et positivt omdømme, mener Hæåk og Kristensen.

Kommunens egne tall viser også at Lyngdal har en yngre befolkning enn de andre kommunene i Lister.

– Hvordan kan nabokommunene oppnå samme tilflyttersuksess?

– Vi har nå fått vedtatt en regional plan for Lister som vi tror vil gi en positiv vekst for alle kommunene. Så må kommunene fokusere på hver sine fortrinn. De må ikke nødvendigvis satse på de samme tiltakene, men dyrke ulikhetene slik at vi utfyller hverandre.

Siden 1934

– Det har vært fantastisk gøy å være med på utviklingen. Det er en kommune og en region som sier mye ja, noe som er veldig artig. Endring og utvikling blir tatt positivt imot. Det gjør alt så mye lettere, sier gründer Gaute Ubostad.

Sammen med broren Stig Ubostad står han bak en rekke etableringer i Lyngdal kommune. Blant annet Sørlandsbadet, restauranten Sjø, Oppfinnerparken, og nyetablerte Barnas Anne Cath Vestly Museum.

I tillegg drifter brødrene familiebedriften Rosfjord Strandhotell:

– Familien vår har drevet med reiseliv helt siden 1934. Vi har hatt et godt samarbeid med kommunen i mange, mange år. For min del ligger det nok også en indre motivasjon bak alle etableringene, forteller Ubostad.

Gründeren opplever det som ekstra spennende å være med å utvikle hjemkommunen sin, men understreker at han er begeistret for og glad i hele Lister-regionen.

– Hvorfor tror du Lyngdal kommune er så populær blant tilflyttere?

– Jeg tror nok at det er fordi den blir oppfattet som en ja-kommune. Og så er det jo Sørlandsbadet, kulturhuset og et veldig flott idrettsanlegg her. Sentrum er også flott. Ja, det er nok mange ting som ligger til grunn, avslutter lyngdølen.