Jeg vokste opp med Jøden i Kvinesdal. Jøden og hans tyske kone var venner for livet med mine besteforeldre, og gjester i alle sammenkomster hos storfamilien Vik. Jøden unnslapp Holocaust, ble sittende på Berg interneringsleir til 8 mai 1945. Jeg fikk slik tidlig interesse for jødene og deres historie. Vi fikk vite om Holocaust. Det gjorde inntrykk. Filmavisen hver søndag kostet oss 50 øre. Der fikk vi også reportasjer fra Israel. Jødene hadde fått sin egen stat. Siden var jeg arbeidskollega med sekulære og ortodokse jøder, i Norge og Israel.
«Ta jøden!» av Tuvia Tenenbom er en sarkastisk og morsom bok. Jeg ler høyt, til å begynne med. For det er også en meget alvorlig bok. En jøde vender tilbake til Israel etter 30 år i USA og Tyskland. Han reiser rundt, intervjuer og samtaler, på hebraisk, arabisk og engelsk, med jøder og arabere fra alle samfunnslag: kristne, muslimer, ortodokse, ateister, aktivister, inkludert hærskarene med menneskerettsaktivister fra Vesten. Han gir seg oftest ut for å være tysker (fikk av araberne samme kallenavn som Hitler) og jatter gjerne med dem han møter, eller stiller dem ikke for provoserende spørsmål. Slik får han sine objekter til å utlevere seg. Leseren får en unik innsikt i det israelske samfunnet, også hos palestinere, og bosettere i Judea og Samaria.
Det mest overraskende var å lese om det utbredte selvhatet også blant jødene. Det er samme hatet som hos oss, truer både vår og Israels eksistens mer enn noe annet. Nå er selvhat ikke et like dekkende ord. I Vesten elsker de seg selv ved å hate sitt opphav, sitt folk og sin kultur. Uansett, de benytter enhver anledning til å rakke ned på staten Israel. Det er da også dem våre selvhatere bruker som kilder for alt du får av løgner om Israel.
Sitat fra boken: «Jøden på venstresiden, og glem nå politikk, er det mest narsissistiske av alle mennesker jeg noensinne har møtt. Det er ikke et eneste øyeblikk, hverken dag eller natt, han ikke er oppslukt av seg selv eller andre jøder. Han har ingen annen agenda enn å være besatt av å finne feil hos seg selv og stammen sin.»
Reisen for Tenenbom begynner optimistisk og humørfylt, men boken avslutter med: «Det var en ekstremt urovekkende opplevelse å være vitne til de enorme investeringene og endeløse forsøkene til europeerne som alle sammen er innrettet på å undergrave jødene i dette landet. Det var svært ubehagelig å bli overøst med kjærlighet av araberne bare fordi de trodde jeg var arier, tysker. Det var smertelig å betrakte jødene og se hvor maktesløse de er, selv nå da de har sin egen stat. Om man skal tenke logisk vil ikke Israel overleve. Når de er beleiret av hat utenfra og innenfra, kan ikke noe land overleve særlig lenge.»
Det har alltid forundret meg, jeg er ikke klar på om anti-Israel-folket er ignoranter eller antisemitter, om de er idioter eller jødehatere. Det er gjerne en kombinasjon, og oftest er det ett fett, går ut på det samme. Deres ute av alle proporsjoner negative besettelse av Israel er den beste lakmustesten på om du har med et rasjonelt menneske å gjøre. Men hvorfor, hvordan kan det skje, lar vi det skje, nok en gang? Menneskerettsaktivistene Tenenbom møtte var de største rasister. Flere av dem er ungdommer fra Norge, som deltar i iscenesatte reportasjer, jødene som skurker, palestinerne som ofre, dekket av våre velkjente propagandajournalister. Eller det blir film av det, dokumentar og spillefilm, sponset av våre skattepenger, og sendes på NRK.
For dem som vil la seg opplyse om Den Tredje Største Politiske Svindelen (etter multikult-svindelen og klimasvindelen) les først «Ta jøden!», deretter «Løgnindustrien» av Ben-Dror Yemini. Denne boken er en omfattende dokumentasjon der forfatteren tar for seg alle velkjente anklager mot staten Israel og viser med en jurists og forskers grundighet hvordan de bygger på løgn. Og løgn er her så mangt, fra bevisst løgn til desinformasjon og halvsannheter. Men mest omfattende er løgnen basert på det velkjente hykleriet, dobbeltmoralen, der en standard gjelder for jødene, en annen standard for spesielt araberne.
Mine barnebarn skal vite jeg sa ifra.
Edvin Vik