Det blir ofte stort, pompøst og flott når Mandal Byorkester inviterer til nyttårskonsert. Årets konsert var intet unntak. Med eminente solister og kor i tillegg til egne krefter, ble det en vakker aften.

Tradisjonen tro inviterte Mandal Byorkester kommunens, og øvrige, innbyggere til nyttårskonsert søndag. Imidlertid ble det ikke en tradisjonell konsertarena. Normalt ville konserten blitt avholdt i Buen Kulturhus, men på grunn av blant annet høye leieutgifter i byens kulturhus, så Byorkesteret seg denne gang nødt til å arrangere konserten i Mandal Kirke.

Endring av konsertarena la imidlertid ikke noen demper hverken på publikumsoppmøte eller den musikalske kvaliteten. Tvert imot, kan en kanskje si. Publikumsoppmøtet var veldig bra, rundt 3-400 mennesker hadde funnet veien til kirka. Når det gjelder det musikalske er det slettes ikke noen ulempe å arrangere en slik konsert i kirka, med dens flotte akustikk og atmosfære.

 Alf Willy Vestergren har stålkontroll på Mandal Byorkester. Foto: Svein Frydnes
Når både Byorkesteret og Mandal Kantori skal på scenen samtidig, blir det fort trangt om plassen.  Foto: Svein Frydnes

Vidda sett fra F-16

Konserten åpnet med «Fanfare and Fluorishes» av James Kurnow. En mektig start på konserten. Og allerede i neste nummer får vi et av kveldens høydepunkt. «Vidda» av den ikke helt ukjente trompetisten Ole Edvard Antonsen, som handler om – ja nettopp – vidda. Det vidstrakte og dramatiske. Låten ble skrevet av Antonsen etter at han fikk sin guttedrøm oppfylt, nemlig å være med og fly Forsvarets F-16 jagerfly. Det er en vakker låt; dramatisk, skiftende, massiv og luftig. Solist på låten er Jostein Eriksen, en av Byorkesterets dyktige trompetister. Og han gjør ikke skam på låten, det var bare utrolig vakkert å høre på.

Mandal Byorkesters dirigent, Alf Willy Vestergren (til høyre), sammen med solistene Oddbjørn Stakkeland og Jasmine Deliler. Foto: Svein Frydnes

Dyktige solister

Nevnte Jostein Eriksen er ikke eneste solist denne kvelden. Kvindølen Oddbjørn Stakkeland er også med. Klassisk pianist i særklasse, som også behersker sjangere som gospel, ragtime, jazz og pop. Sammen med Byorkesteret fremfører han Winter Games, skrevet til vinter-OL i 1988.

En nyttårskonsert med variert program og mange involverte krever styring med fast hånd. Kveldens konferansier, Eirik Eielsen Braadland, hadde full kontroll. Han presenterte det som skulle skje på en flott, informativ og humoristisk måte. Kjappe små historier ble knyttet sammen med relevant informasjon.

Eirik Eielsen Braadland presenterte kveldens program på en utmerket måte.  Foto: Svein Frydnes

Oddbjørn Stakkeland var ikke eneste «innleide» solist. Med seg hadde Mandal Byorkester også fått sopranen Jasmine Deliler fra Skien. For en stemmeprakt! Første nummer hun deltar på, er «Vilja Lied» fra operetten «Den Glade Enke». Her får hun vist sin stemmeprakt til fulle. Nydelig. Og mer skal det bli. Men først – en musikalsk quiz: Stykket «Concerto Fantastico» inneholder bruddstykker fra et utall musikalske stykker.

Jostein Eriksen fremførte Ole Edvard Antonsens "Vidda" på en aldeles strålende måte. Foto: Svein Frydnes

Pianist Oddbjørn Stakkeland har fingerferdighetene i orden. Mens Byorkesteret tok seg en velfortjent hvil, fremførte Stakkeland «All of Me». Ikke John Legends kjente poplåt, men Jon Schmidts ganske kjente pianostykke. Og slik introduserte Stakkeland stykket for publikum:

– Stykket har jeg, som ungdom flest, funnet på YouTube. Her er det mye armer og bein. Det vil si, ikke så mye bein, men mye armer og fingre.

Det er et raskt og intrikat stykke. Veldig moro å se pianistens fingrer løpe over tangentene. Og dere som ikke var i kirka, eller ikke fikk se Stakkelands krumspring over tangentene, gjør som ham og sjekk det opp på YouTube.

Trommeslagerne er ofte nevnt som "motoren" orkesteret. Her er det Martine Ousbey som sørger for stødig takt. Foto: Svein Frydnes

Gullstemme fra Skien

Så var det på nytt klart for sopranen Jasmine Deliler. To stykker fremfører hun nå med Mandal Byorkester; «Rusalkas sang til månen» og «I could have danced all night». Det passet bra at månen var fremme. Stemmen hennes bar så kraftig at månen garantert hørte den. Utrolig nok holdt vinduene i kirka under hennes høyeste toner. For hun kom høyt. Men så klart og vakkert. Og akkurat under «Rusalkas sang til månen» var det tydelig at Mandal Kirke var det rette sted for denne konserten. Det skal en viss pondus på konsertarenaen for å motta slik mektig musikk.

På «I could have danced all night» danset Jasmine seg gjennom stykket. Lekende, flott og i perfekt samspill med Mandal Byorkester. Nydelig fremført. Og mitt andre høydepunkt for kvelden.

Jasmine Delilers hadde en fantastisk stemmeprakt. Foto: Svein Frydnes

Jasmine Deliler er en ung sopran fra Skien. I gang med sitt siste år på masterutdanning i utøvende klassisk musikk og musikkpedagogikk, en utdanning hun blant annet tar i Albania. Allerede mandag morgen setter hun seg på flyet for å reise ni måneder til Albania. Men før hun drar, får vi noen ord med henne:

– Jeg har aldri sunget her før. Men jeg kommer gjerne igjen, sier Deliler, og fortsetter:

– Alf Willy (Vestergren, journ anm.) og Mandal Byorkester har tatt så varmt imot meg, fått meg til å føle meg trygg. Det er en utrolig energi i orkesteret!

Jasmine Deliler under "I could have danced all Night". Foto: Svein Frydnes

– Synger du ofte i kirker, eller er det som regel kulturhus du synger i?

– Jeg synger ofte i kirker. Både i Skiens-området, hvor jeg tidligere bodde, og nå i Kristiansands-området. Som personlig kristen trives jeg veldig godt i kirken, jeg føler meg hjemme her og finner roen. Den klassiske musikken treffer folk uansett hvor den fremføres, avslutter Jasmine Deliler.

Oddbjørn Stakkeland var solist på flygel. Foto: Svein Frydnes

Lovende fremtid for Mandal Byorkester

At klassisk musikk treffer folket uansett hvor den fremføres, er neste nummer et bevis på, for det blir ingen nyttårskonsert uten «An der schöenen blauen Donau». Et stykke som blir fremført med stor orkestral pondus. Eminent dirigert av Byorkesterets faste dirigent, Alf Willy Vestergren. Stykket får oss til å tenke oss noen dager tilbake, til 1.nyttårsdag og nyttårskonserten fra Wien. Mesterlig fremførelse.

Årets nyttårskonsert var en stor oppsetning. Ikke bare hadde Mandal Byorkester hentet inn hjelp fra Kvinesdal og Skien, de hadde også tatt med seg Mandal Kantori i oppsetningen. Når både Byorkesteret og Kantoriet inntar scenen, blir det trangt om plassen. Men det går. Og det låter flott. Tidlig i konserten deltok Kantoriet på «Slavekoret» fra «Nebucadnesar». Og nå er de klar for å bidra til en grande finale. «Ode to Joy» av Beethoven ble skrevet i 1785, men sannelig holder den mål fremdeles. Og med et Byorkester og et Kantori i storslag, blir det pompøst og flott. Akkurat som det skal være.

Det var mye folk som hadde møtt fram til årets Nyttårskonsert med Mandal Byorkester. Foto: Svein Frydnes

Mandal Byorkester spiller utrolig tight og bra. Siden forrige nyttårskonsert har de hatt en veldig utvikling, noe orkesterets musikalske leder, Alf Willy Vestergren, har en forklaring på:

– Mandal Kirke som konsertarena tilfører oss mye på det lydmessige. I tillegg har vi har en enda bedre besetning nå, enn bare for et år siden. Blant annet har vi fått tilført seks unge, meget lovende talenter fra Mandal Guttekorps, Blomdalen Jentekorps og Spangereid skolekorps.

Så fremtiden ser lys ut for Byorkesteret. Eldstemann er ikke eldre enn 62. Og siden det er dirigenten selv som er eldstemann, og han mener storhetstiden til dirigentene først kommer i 60-70-årene, så lover det godt for fremtiden.

Konserten avsluttes med Johann Strauss «Radetsky Marsj», med taktfast klapping fra publikum, som gir Mandal Byorkester, Mandal Kantori, Oddbjørn Stakkeland og Jasmine Deliler velfortjent stående applaus som takk for forestillingen.