For å sikre at mangfoldet av kulturhistoriske landskap blir ivaretatt, har Riksantikvaren satt i gang et arbeid med en landsomfattende oversikt. Dette arbeidet går under kortnavnet KULA, som står for Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.
Landskapene som velges ut skal bidra til å vise viktige historier om det enkelte fylke og om landet.
Landskapet på Knaben og Knabeheia er ett av åtte områder i Agder som riksantikvaren har plukket ut.
I forbindelse med Riksantikvarens høring, beskriver Kvinesdal kommune hvordan det ligger an med kulturlandskapet knyttet til Knaben.
– Buheii-saken var avgjort
Drift i fremtiden?
Etter at gruvedriften på Knaben ble nedlagt i 1973, har bebyggelsen i gruvebyen i stor grad blitt tatt i bruk som fritidsboliger. De særpregede gruvebygningene står imidlertid ennå.
– Vedlikehold av disse bygningene vil i fremtiden være en utfordring og det må arbeides særskilt for å finne gode løsninger på dette, skriver kommunen.
Etter at gruvene ble nedlagt, har det vært forsøkt videre drift, men uten at det har blitt videreført. Hvorvidt det i fremtiden kan bli aktuelt med ytterligere drift, er usikkert.
Eramet kan få strøm fra vindmøller på Buheii
Knaben Challenge for niende gang
Først i verden
I uttalelsen kommer også leirskolerektor Jan Rob med innspill, hvor han påpeker at det svært ofte er kun fokus på de fem årene under andre verdenskrig når det er snakk om Knaben.
– Riktignok ble Knaben Molybdengruver nevnt som det aller viktigste industriområdet tyskerne hadde under andre verdenskrig i Norge, i hvert fall i Sør-Norge. Men dette er kun fem år av Knabens historie.
Ifølge Rob fortelles det om en form for bergverksdrift i Knabeheia allerede på 1700-tallet. «Moderne» drift startet opp i 1885 i Knaben Molybdenglansgrube, på det stedet vi i dag kaller Knaben I.
– Dette var første gang, og dermed det første stedet i verden at man systematisk hentet molybden ut av berget.
– Da Knaben I ble stengt i 1917, hadde det ingen andre steder blitt tatt ut så mye molybdenglans som her, formidler Rob.
Kvinesdal under okkupasjonen i 1942 - del 2
Friluftsliv-arena
Kommunen viser til Knabens betydning i dag som arena for friluftsliv, med alpinbakke med skiheis, preparerte skiløyper, hyttefelt rundt Store Knabetjødn. Og ikke minst den mangeårig drevne leirskolen i skolebygningen -som stod ferdig like før gruven ble nedlagt i 1973.
Prosjektleder Ann Helen Erichsen uttaler seg i høringsuttalelsen at det er viktig å sikre kulturminnene slik at de blir bevart:
– Et viktig ledd vil være at Knaben med gruvebyen, gruvebygningene, sanddeponiet og de spor i landskapet som Riksantikvaren har utpekt, opptas i KULA-registeret.
Videre skriver kommunen at det siden 1990-tallet er lagt ned betydelig arbeid knyttet til arealforvaltning på Knaben, hvor mange berørte parter har medvirket i ulike planprosesser opp gjennom årene.
– Det har vært fokusert ikke bare på områdene Gruvebakken, Gruvebyen og Knabensanden (sanddeponiet), men også på omkringliggende fritidsbebyggelse.
Blir nedringt av folk som vil på hytta
Positive
Avslutningsvis formidles det at Kvinesdal kommune er positive til at området Knaben og Knabeheia tas inn i KULA-registeret.
– Dette vil kunne bidra til å ivareta Knabens kulturhistoriske særtrekk og identitet, ikke bare knyttet til det sentrale området rundt Knaben II, men også helheten innenfor et større område nordover og sørover fra Knaben.