Store høyder, dype daler

– Vi var ganske gode til å bruke penger før. Og så kalkulerte vi gjerne med flere folk enn det som kom. Der har vi blitt mye flinkere, sier bookingansvarlig Kjell Arne «Kelly» Aamodt.

Avisen møter Kelly og tre kamerater inne på festivalområdet ved Øyesletta. Det er søndag 30. juni, en og halv uke før en ny festival sparkes i gang. Vi har slått oss ned rundt et bord nede ved Kvina, som glitrer og flyter bedagelig forbi. Været kan karakteriseres som halvskyet og pent, omtrent 16–17 grader i skyggen. Like bortenfor oss, står en ung mann og fisker. Kontrasten er stor i forhold til det som skal skje her, fra torsdag 11. juli og tre dager til ende.

– Det er jo faktisk en hel by vi skal lage, for 10.000 mennesker. Vi starter med rigging førstkommende fredag, opplyser rigg-ansvarlig med mer, Morgan Pedersen. Han har satt seg ved den ene enden av bordet.

KELLY OG MORGAN har, sammen med Pål Bengt Meier og Lars Olav Støve vært med helt siden moroa startet. De to første årene het det som kjent Kvinesdal Rockfestival.

– Hvor kom den ideen fra, med en rockefestival i Kvinesdal?

– På begynnelsen av 2000-tallet var det MC-treff her, bare for bikere, så vi visste at dette området passet godt. I 2005 var jeg og noen til på tur til Sverige, på Sweden Rock Festival. Jeg tenkte at noe sånt burde vi få til i Kvinesdal også, svarer Kelly.

Dermed hadde ballen begynt å rulle. Men for at de skulle klare å realisere prosjektet, og kunne booke artister og sånn, måtte de få på plass et aksjeselskap.

– Vi fikk blant annet hjelp fra daværende ordfører Odd Omland. Det kostet 10.000 kroner per aksje. Det ble solgt aksjer for en halv million, husker bookingansvarlig Kjell Arne Aamodt, som alle bare kaller Kelly.

Dermed så virksomheten Kvinesdal Rockfestival dagens lys. Allerede i 2006 var festivalen blitt en realitet.

– Den første headlineren vi fikk var Turboneger. Vi hadde jo ikke gjort dette før. Jeg glemmer ikke hva tour-manageren til Turboneger sa til bandet sitt, bak scenen, første gang de var her. «Velkommen til kaos!», ler Kelly, og kompisene følger opp.

DE HUSKER ALLE tre også en annen situasjon, hvor bandets frontfigur, Hank von Hell, hadde bestilt gris.

– Han sto først i køen og lurte på om han kunne få noe gris. «Nei», sa vedkommende som sto bak disken. «Den er reservert for Turboneger», forklarer Kelly.

Latteren bryter løs igjen.

– Samtidig løste vi det meste av utfordringer som dukket opp, og det måtte vi, for nå skjedde mye på kort tid. Og det var ikke fritt for at vi ble starstrucked. Mest i begynnelsen. Det har gått litt over nå, forsetter han.

Han er selv svært opptatt av musikk. Selv karakteriserer han festivalen som en helårs-hobby.

– Til daglig jobber jeg som asfaltcowboy. Jeg er mye rundt her i distriktet og legger asfalt. Jeg er familiefar, og er gitarist i tre band, opplyser han.

MENS VI SNAKKER klapper han en hund som en av kameratene eier.

– Opps, gloa (på sigaretten han røyker) ble sittende igjen i pelsen på hunden. Kanskje vi må kaste den i elva, utbryter han en smule panisk.

Heldigvis løste det seg, og mer latter fulgte.

– Også klager han mye, sier Morgan.

– Klager jeg mye? svarer Kelly.

– Ja, du gjør jo det, fortsetter kameraten med glimt i øyet, og smiler lurt. Morgan og Kelly har vært bestekompiser siden midten av 70-tallet, og kjenner hverandre usedvanlig godt. De vet hvor smertegrensa går, for å si det sånn.

MAN SKJØNNER fort at dette er en sammensveiset gjeng, hvor takhøyden er stor i forhold til ting som blir sagt eller gjort. Og de er helt avhengig av hverandre. Siden starten i 2006 har for eksempel Pål Bengt Meier vært såkalt billettansvarlig.

– Det har medført at når store ting har skjedd under en konsert, så har ikke jeg fått det med meg, fordi jeg sto og solgte billetter i den andre enden av festivalområdet, sukker Meier og smiler.

– Hva synes dere har vært det musikalske høydepunktet så langt?

– Volbeat. Fordi de leverer så jækla bra hver eneste gang, blir det svart, nesten unisont.

– Hva som er høydepunkt for noen, trenger ikke være det for andre. Vi har alle ulike ståsteder her i livet, reflekterer Lars Olav Støve.

Rockefesten

DE FORTELLER også om en annen sak med Volbeat, nemlig at det kostet utrolig mye mer å hyre dem siste gang, i forhold den første.

– De hadde jo blitt kjempestore i mellomtiden, opplyser Kelly.

Den siste gangen hadde Volbeat en plan om å annonsere alle spillestedene samtidig.

– Men så ble festivalen i Kvinesdal annonsert først. Vi ble straffet og måtte betale 10.000 euro, tror jeg det var, fordi vi hadde annonsert for tidlig, sier han.

Guttene snakker dessuten om møter med store artister, som ville fått hvem som helst til å bli ærbødig.

– Jeg satt jo for eksempel sammen med Alice Cooper oppe på griseloftet bak her og drakk øl. Du kjenner på det, altså, overbeviser han.

– Det har jo vært perioder da jeg har lurt på hva i all verden det er vi har stelt i stand, skyter Lars Olav inn.

Av andre store navn som har opptrådt på festivalene nevner han Motorhead, Twisted Sister, Five Finger Death Punch og Gary Moore.

– Det er så mange at det faktisk er vanskelig å huske alt, blir det sagt.

Rockelegende til Øyesletta

Rockegeneral og rockepredikant og på samme scene

FOR Å FÅ Norway Rock til å gå rundt, forteller guttene, er man først og fremst avhengig av 40–50 ildsjeler. I tillegg stiller det opp mellom 250 og 300 frivillige i forbindelse med avviklingen av selve festivalen. En viktig sak i en slik sammenheng er å ha et velfungerende betalingssystem. Det har ikke alltid vært tilfelle.

– Jeg kan huske at jeg sto i billettluka og hadde tapet en stor, svart søppelsekk som kasse. De fleste betalte med sedler heldigvis, 100-lapper, 200-lapper, 500-lapper og så videre. Det hendte også at folk som tok i mot betaling bare stappet penger inn i klærne, avslører Pål Meier.

– Og den største nedturen?

– Ingen tvil, det må være dødsulykka i 2008, da to personer omkom. Det slet jeg veldig. Da var det faktisk godt at vi hadde gode presseansvarlige, og at vi samarbeidet med Morten «Diesel» Dahl og dem. De hadde mer erfaring enn oss, sier Kelly.

– Vi var jo bare glad guttegjeng som ville ha det moro, og så kom dette! Det var ingen av oss som kunne ha forberedt seg på noe sånt, sier Støve.

Nyheten ble omtalt i medier over hele verden, blant annet i New York Times. Heldigvis for arrangørene, så hadde ikke dødsfallet til de to rogalendingene, samboerne Terje Brueland og Anita Wathne, noe å gjøre med selve arrangementet. I etterkant ble det konkludert med at dødsfallet skyldtes kullosforgiftning.

– Det kunne like gjerne ha skjedd i Sarons Dal eller andre steder, som hos oss. Det var jo flere som ble sjuke, i tillegg til de som døde, sier Kelly.

Ni nye band klare for Norway Rock

– En fantastisk festival

Første bandslipp fra Norway Rock

NORWAY ROCK-ARRANGØRENE arrangerte minnekonsert og donerte pengene til de avdødes barn. Noen tok også turen til Stavanger og deltok i begravelsen.

– Jeg fikk sagt noen ord. Det var kjempetøft, men det gjorde faktisk også godt. Etterpå kom det familiemedlemmer bort og takket oss og sa at vi hadde gjort nok for familien, medgir Kelly.

Dødsfallene førte også til at det ble reist en minnestøtte for de omkomne.

– Den er det faktisk min bror som har laget, sier Kelly.

SENERE SAMME år bryter de samarbeidet med Tort & Svie Productions, bestående blant annet av den profilerte Morten «Diesel» Dahl, trommeslager i TNT.

– Vi ønsker ikke å si så mye om den saken, annet enn at vi ikke var fullt så opptatt av det økonomiske. For oss er det viktig av vi klarer å betale regningene våre. Skulle det bli overskudd, så går de inn i neste års arrangement, forklarer guttene.

I pressmeldingen fra den gang, skrev arrangørene av Norway Rock at «Samarbeidet med Tort & Svie AS ikke har tatt den ønskede retningen, og meddeler med dette at Kvinesdal Rock Festival AS stopper alt samarbeid med Tort & Svie». Utover det ønsket de ikke å gi noen kommentar.

– Vi hadde faktisk en avstemming om det, og vi var enstemmig, sier Pål Meier.

1. SEPTEMBER 2011 leverte Norway Rock Festival inn oppbudsbegjæring til Lister tingrett, og slo seg selv konkurs etter blant annet et underskudd på rundt to millioner kroner.

– 2011 var et tørt år på bookingsiden. Samtidig var det veldig mye dårlig vær under festivalen. Himmelen åpnet seg. Jeg har aldri sett så mye regn noen gang. Vi kalkulerte jo gjerne med at det skulle bli fint vær, påpeker den bookingansvarlige.

Men i 2015 bestemte de seg for å prøve på nytt, med oppstart året etter. Da var det klart at festivalen ikke ville fortsette i det samme ambisiøse sporet.

– Men vi håper folket vil støtte opp selv om favorittbanda kan la vente på seg i første omgang. Programmet som blir servert blir uansett en variert og tøff meny, som vil bidra til at festivalstemningen vil komme tilbake, slik vi liker den på Øyesletta, skrev festivalledelsen.

– Vi trengte faktisk den pausen. Vi ble for store, for fort. Nå har vi stukket fingeren i jorda og kommer til å klare oss. Jeg tror vi har funnet en perfekt balanse, sier Kelly Aamodt, mens kompisene rundt trebenken vi sitter rundt, nikker på hodet.

– Det er ikke så viktig for oss lenger å være Norges største rockefestival. For oss er det totalpakka som gjelder, fortsetter han.

Rigg-ansvarlig Morgan Pedersen sier at det først og fremst er gleden av å holde på med dette, som driver dem. Billettansvarlig Pål Bengt Meier forteller på sin side at mange kommer til festivalen for å treffe kjente.

– Det har blitt en tradisjon for mange å dra på Norway Rock. For øvrig er det mange barn som blir født i april, smiler Meier.

EN ANNEN sak er hvilken betydning en slik festival har for hele Kvinesdal, hvilke synergieffekter den har. Under festivalen dobles for eksempel befolkningen i bygda.

– Jeg vet det ble gjort en markedsundersøkelse for noen år siden, men jeg husker ikke hvilke tall man kom frem til. Men det var utrolig mye den genererte, som vi ikke hadde tenkt på, sier Kelly.

– Jeg mener å huske at Coop-butikken her solgte mer øl under festivaldagene enn de gjorde hele året ellers, sier Meier.

Akkurat det førte til at de nå selger ølet selv, på området.

– Hvordan ser dere på fremtiden?

– Den ser ikke lys ut, åpner Kelly ironisk.

– Skal jeg være helt ærlig så vil jeg si at vi gjerne skulle hatt noen flere ildsjeler. Vi er litt for få som gjør for mye, forsetter han.

De fire kameratene er likevel tydelig på at de tror Norway Rock har kommet for å bli.

– Festivalen er i dag et velsmurt maskineri, hvor alle som er med vet hva de skal gjøre, forteller de.

Førstkommende torsdag er det altså ny festival på gang.

– Vi har hevet trykket på kick-off-dagen i år. Blant annet blir det et Pink Floyd-inspirert show nede ved elva. Danske DAD og Dark Side of the Wall topper torsdagen. Det tror jeg blir veldig bra. Ellers opptrer jo Dee Snider, blant annet. Helene Bøksle skal være med i korrekka til Dark Side of the Wall, sier Kelly.

DET ER PÅ langt nær bare lokale medier som har latt seg begeistre av Norway Rock. Etter festivalen i fjor skrev for eksempel rockeblogger Knut Eirik Myhre, alias Rockman at:

«Årets festival ble rett og slett drømmescenariet for all oss som elsker rockefestival, og det å kunne ligge henslengt på gresset mens man nyter rockens riff og toner langt ut i nattens mørke timer, sammen med både gode venner og nye bekjentskaper. Når i tillegg arrangementet legger tilrette for en integrert festivalcamp, så treffer man direkte inn i rocksjelen. «Prikken over i`en» er jo også når at elven Kvina med sitt krystallklare vann renner tett opp til festivalområdet. Med helgens fantastiske værforhold så fikk man også «vibber» til den legendariske Woodstock-festivalen i 1969. På Norway Rock Festival finner du et fantastisk publikum som skaper en vannvittig god «feelgood stemning» som også artistene utvilsomt lar seg rive med av.»

Kelly, Morgan, Pål og Lars Olav oppfordrer samtidig lokalbefolkningen til å støtte opp om arrangementet denne helga.

– Fint vær blir det også, så det er ingen vits i å sitte på gjerde, reklamerer de.

KAMERATGJENGEN PÅPEKER samtidig at rockefestivalen i Kvinesdal aldri kunne blitt gjennomført uten innsatsen til Anita Øvrebø.

– Hun jobber dag og natt under festivalen for at publikum skal få en best mulig opplevelse. Hun skulle vært med på intervjuet, men var stucked på jobb, tilføyer de.