I kommunen pågår det arbeider med fire områdeplaner for omfattende nedbygging av kystlandskap med fritidshus på Austadhalvøya. Til sammen vil realisering av Borvika, Hundingsland, Kråkestøl og Lundegård forbruke opp mot 1000 daa, et omfattende naturtap både på land og sjø, og befester det negative omdømmet Lyngdal har skaffet seg, med plass 355 på Sabimas kommunebarometer bare slått av Grimstad. Det må være svært negativ reklame for Lyngdal, men suksessfullt relatert til kommunens slagord.
Det må være svært negativ reklame for Lyngdal, men suksessfullt relatert til kommunens slagord.
Utbyggingen på Kråkestøl omfatter også ei småbåthavn med nær 100 båtplasser over et sjøareal på 8 daa. Med kjørevei ned til bilparkering i den bratte lia, godt eksponert mot Rosfjorden. Bebyggelsen, vei, parkeringsareal og bryggeanlegg vil gi området et nytt, dominerende bebygd preg i grell kontrast til den enhetlige skogkledde lia ned mot de nennsomt anlagte gamle sjøbuene og det fine steinarbeidet i stranda. Hvordan båthavna ellers vil påvirke det marine økosystemet, er usikkert fordi kunnskapsgrunnlaget ved reguleringen var mangelfullt om dette.
Til båthavna er det imidlertid knyttet et annet spørsmål som ble oversett ved regulering og som knytter seg til allmennhetens interesser. I Søgne, Torvefjorden nær utløpet av Lundeelva er det en tilsvarende sak hvor ei småbåthavn er anlagt for 200 båtplasser. En båtplass der skal koste mellom 4 og 500000,- kroner, altså nærmere 10 millioner kroner som utbygger kan innkassere. Om slike priser kan forventes i Lyngdal, vil utbygger kunne innkassere nær 5 millioner på båtplassene.
Det som er likt i de to prosjektene, er at utbygger tar vår alles natur for sine privatøkonomiske interesser. Det har etiske og lovmessige sider. Båthavna må være i konflikt med allemannsretten. Synes vi for øvrig at det er helt i orden at private aktører vederlagsfritt skal få nyttiggjøre seg vår alles natur? Nå er ikke jeg tilhenger av at utbyggere bare skal kunne kjøpe seg fri fordi slikt forbruk av natur reiser spørsmål om forvalteransvar og kommunens naturomdømme. Det fine, tradisjonsrike forvalteransvaret er pålagt i grunnloven og naturmangfoldloven og innebærer at naturen skal ha tilnærmet like stor verdi for våre etterkommere som de naturverdiene vi nyttiggjør og gleder oss over i dag. Hvilken naturarv gir vi kommunens innbyggere om 50 år, om politikerne får fortsette på denne måten, 1000 daa tapt natur, attpåtil et luksuspreget sekundærformål?
Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder