Det nærmer seg kommunevalg og det er stor spenning knyttet til hvilke politikere som skal styre Hægebostad kommune de neste fire årene. I Hægebostad er det seks lister som stiller til valg. Både valgprogram og den lokale politiske debatten viser at det er seks lister som i all hovedsak ønsker å jobbe i samme retning. Det er veldig bra.

Jeg kjenner likevel på en bekymring

Jeg kjenner likevel på en bekymring. Bekymringen går på hvor hardt de ulike partiene vil jobbe for at Hægebostad skal bestå som egen kommune, da det bare er tre av de seks listene som stiller til valg som har programfestet dette.

Listetoppene ble utfordret på spørsmål om kommunesammenslåing i den politiske debatten i Tingparken. Alle partiene sier de har som utgangspunkt å bestå som egen kommune, men tre av kandidatene svarte i tillegg med formuleringer som «slik de økonomiske rammebetingelsene er per nå», «vi kommer ikke til å fremme saken» og vi vil stå som egen kommune «så langt det lar seg gjøre».

Når jeg kom inn i kommunestyret og i rollen som ordfører i 2015, hadde Senterpartiet heller ikke programfestet at vi skulle bestå som egen kommune. Jeg kom inn uten erfaring og med en forventning om at en ville møte forståelse og vilje til å sikre gode tjenester og utvikling i alle deler av en evt. sammenslått kommune. Innbyggere og politikere fikk presentert faglige anbefalingene som skisserte en svært dyster økonomisk framtid dersom vi fortsatte som egen kommune, og langt bedre rammebetingelser dersom vi slo oss sammen. Etter mye tvil stemte jeg for en sammenslåing med Audnedal og Lyngdal. Jeg hadde ikke erfaring og mot nok til å gå imot de faglige anbefalingene basert på rammebetingelser fra forrige regjering. Frykten for at tjenestene ville bli radert var for stor.

Aldri har jeg i ettertid vært så glad for å være en del av et mindretall i en folkeavstemming. Min erfaring er at kritikernes argumenter har slått til en etter en. Det fins positive gevinster ved sammenslåing av kommuner, men et konstant press på sentralisering og vedvarende kamp om ressurser til områder med få innbyggere er svært urovekkende.

Dagens regjering får mye kritikk. De styrer i en tid som krever nye løsninger og andre prioriteringer enn tidligere. Nye løsninger er ikke alltid gode nok, og krever i en del tilfeller justeringer underveis.

Mange skisserer en kort levetid for dagens regjering. Med bakgrunn som ordfører for en liten kommune uten kraftinntekter, er min vurdering at et regjeringsskifte kan være et «være eller ikke være» for Hægebostad kommune.

Fra 2015 til 2019 opplevde kommune vedvarende kutt i rammeoverføringer. Nytt inntektssystem ble innført i forbindelse med kommunereformen og basistilskuddet ble betydelig redusert. I tillegg ble det kjørt en ABE-reform med 0,5 prosent kutt i rammeoverføringer hvert år. Dagens regjering har stanset ABE-reformen og har i stedet økt rammene til kommunene. De har også innført tilskudd per kommunale grunnskole og en kompensasjon for reduksjon av basistilskuddet. Det pågår i tillegg et arbeid med et nytt inntektssystem, der gjeninnføring av basistilskuddet er et av de viktigste områdene for Senterpartiet.  Dagens rammeoverføringer er ikke tilstrekkelige, men det er et betydelig skritt i riktig retning. En alternativ regjering, ledet av Høyre som vil videreføre kommunereformen, har jeg ikke tro på at vil videreføre dette arbeidet.

Det kan være en kort vei fra dagens regjering som ønsker å satse på små og store kommuner, til en regjering som presser fram nye kommunesammenslåinger gjennom reduksjon i økonomiske overføringer. Dette, sammen med lokale partier som tar forbehold i spørsmål rundt kommunesammenslåing, kan føre til en ny runde om kommunestruktur. Det tror jeg ikke Hægebostad kommune er tjent med.

Godt valg. Bruk stemmeretten - både til kommune og fylke.

Margrethe Handeland

Hægebostad og Eiken senterparti