Rogns siste innlegg kan lett få motsatt effekt, så bedre med fruktbar motargumentasjon og utvidelse av alles horisont angående inngrodde oppfatninger og fordommer (som vi alle har).
Basert på det over, og at Rogn tok pause, anså jeg tilsvar som unødvendig. Jeg kom likevel til at litt mer utdypning, forståelse og prinsipielle vinklinger kunne være greit, og snart er det andre søgnedag i september.
Ikke vet jeg om det var skjebnens ironi at mitt innlegg 8/7 kom samtidig med avisens reportasje om Oscar, men mange fikk kanskje noe å tenke over. Muligens kunne noen innbitte «fariseere» også fått en øyeåpner og bedre innsikt i møte med Oscar og moren Synnøve (jeg tror ikke de er spedalske).
Jeg har litt problemer med å se at mannen og ikke ballen er i fokus
Jeg har litt problemer med å se at mannen og ikke ballen er i fokus. Det er ikke den som MENER som er målet, men det som MENES (og som stod nokså klart svart på hvitt). Rogn med flere opptrer i det offentlige rom og flere fora med meninger som får konsekvenser for andre, og vil man være med på leken må man tåle steken. Slik er det på Stortinget, i styrerom, og over alt med dialektikk (påstand/argument (tese) - motargument (antitese) - konklusjon (syntese)).
God dialektikk savnes for nå utbasuneres så mye overfladisk og ensidig kunnskapsløst møl i en motbydelig tone fra millioner av «redaktører» uten selvinnsikt, skjermet fra andre impulser, og i alle mulige åpne og lukkede fora og ekkokammer. Det utfordrer demokratiets grunnleggende verdier og kjøreregler, og ALT for mange vil kun ha samfunn på sine premisser andre må innordne seg.
Som barn fikk vi høre at om vi tok på padder fikk vi vorter på fingrene. Dette var like mye sprøyt som at alle barn og unge blir usikre og forvirret av å høre om livets realiteter. Eksperter blir som du roper i skogen og får svar, og påberopelse av ekspertvelde handler mer om hvilken bakgrunn, motiv og mål hver enkelt har. Spesielt ser vi det nå i klimadebatten, og ved bare å finne én «kjerring mot strømmen»-ekspert som samsvarer med egne forutinntatte holdninger, får vedkommende heltestatus.
Ofte høres en medfølende (men falsk) tone fra de «barmhjertige» og de litt likere enn de andre i hierarkiet for å støtte de som sliter og trenger «hjelp». «Hjelpen» består i å få dem til å bli lik seg selv. Men de trenger overhodet ingen hjelp! De trenger kun innsikt, forståelse og aksept av at verden er mangfoldig og ikke et uniformt nordkoreansk diktatur. Mørkhudede trenger ingen «hjelp» til å bli hvite med blå øyne (selv om nazileger forsøkte). Afrikanere med albinisme trenger kun kunnskap og forståelse så de ikke blir drept pga. overtro. Har vi feil fokus? Er det muligens de ignorante og trangsynte som har mest behov for hjelp?
Mye av motstand mot andre grupper, normer og levevis kommer fra radikale på begge sider av politisk skala, machokonservative maktmennesker, og i særdeleshet ultrareligiøse dogmatikere. Religioner har fra dag 1 bedrevet celledeling i bitre fraksjoner, og ofte i symbiose med verdslig makt. Kristendommen er en slags sesong 2 av jødedommen, og i strid med seg selv om tolkning og hva som gjelder (gammel/ny pakt). Dermed blir det store variasjoner i forståelsen av budskapet, tidligere tiders viten opp mot moderne kunnskap, og selve midtpunktet, Jesus, blir interessant med sin omgangskrets, tanker og holdninger som kontrast til f.eks. fariseerne. Dette ser vi hos religiøse innen både jødedom, islam og kristendom med konflikter mellom bokstavtro tunnelsyn/trangsyn og liberale vidsyn/oversyn.
Nå som det snart er valg, politikere skal klappe barn og eldre og selge inn budskap der deres parti er eneste redning og løsning fremover, kan det være greit å fortsette litt rundt majoritet, minoritet, gissel, representasjon, oppslutning og medlemmer.
Retoromansk er ett av Sveits´ fire offisielle språk. Kun 0,4% av befolkningen snakker det, men likevel er en av grunnpilarene lik behandling. Språket finnes på pengesedler og annet av offisiell og føderal karakter, men ingen andre sveitsere føler seg som gisler på grunn av det – tvert imot.
Høyre er på meningsmålingene nå Norges største parti, men kun 30.000 medlemmer (0,5%). Til å være så liten minoritet må jeg si de har alt for mye makt og innflytelse, så få dem ut av både skole og samfunn.
Og til tross for at vi verken har eller har hatt løver i Norge, synes jeg de har fått uforskammet stor oppmerksomhet over alt på flagg, bygninger, skip, klær, dikt, musikk, maleri, skulpturer m.m. Så, ut med løve og inn med geit!
Demokrati er IKKE flertallsdiktatur med å forhindre eller fjerne andre fra å være eller ta del i et fellesskap (det skulle blitt litt av et samfunn), men inkludering, likebehandling, komme til orde, og påvirke som alle andre. Men for å avgjøre politiske og budsjettmessige saker, benyttes simpelt eller kvalifisert flertall.
Fortsatt god ferie!
Larry Skaar