Motorveier: Ingen grenser for sløsing med penger og natur?

I flere år har Stortinget brukt store beløp på gigantiske motorveier, som gir enorme naturinngrep og øker utslippene, og enda verre kan det bli.

Fellesskapets penger brukes i stort monn på å bygge nye veier, forbinde øyer med fastlandet og legge til rette for raskere trafikk og flere biler. Nytten for samfunnet varierer, og flere utbygginger er omstridt, ikke minst av miljøhensyn. Tidligere var det ofte strekninger med moderat trafikk og lav standard som ble bygd ut til motorveier. Det nye nå er at det bygges overdimensjonerte veier på strekninger med forholdsvis liten trafikk og som har en god veistandard fra før. Ofte med negativ samfunnsøkonomisk nytte. Eksempel på dette er E18 og E39 gjennom Agders skoger og villmark.

Et flertall i fylkestinget i Agder sa nylig ja til Nye Veiers planer om en helt ny motorvei på den 55 kilometer lange strekningen fra Dørdal i Bamble til Tvedestrand. Prislappen er 12 milliarder kroner. Beregningene viser at veien er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Og trafikkmengden er langt under dagens grense for når det bør bygges firefelts motorvei.

Den nye veien skal blant annet erstatte en 12 kilometer lang vei med to til tre kjørefelt, som ble ferdigstilt i 2004, og en noe eldre strekning av god standard. Av den 55 kilometer lange veistrekningen er det kun om lag 10 kilometer som er moden for større utbedring. Og vest i fylket ble det i 2006 åpnet et større veiprosjekt med ny bro over Fedafjorden, 566 meter og 7 tuneller med samlet lengde 7,5 km. Men nå skal Fedafjorden krysses 400 meter lenger inne med ny bro og helt ny trase!

Å bruke milliarder i dette omfanget på slike veiutbygginger må være en hån mot folk som sliter med smale og rasfarlige veier nord- og vestpå, mot alle kollektivpassasjerer som må trenge seg inn på overfylte busser og tog, og mot syklister som må leve ved trafikkfarlige forhold i by og land. Her skal altså en gigantvei, E18 med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t skrotes fordi den ikke har fartsgrense 110 km/t! Og fra Mandal til Ålgård skal E39 legges i helt ny trase gjennom jomfruelig natur og uerstattelig kulturlandskap, stipulert kostnad 50 milliarder. Forstå det den som kan.

Dagens regelverk sier at det bør bygges firefelts motorvei når trafikkmengden overstiger 12.000 kjøretøy i døgnet i gjennomsnitt. Statens vegvesen har tidligere foreslått å heve grensa til 15.000 og argumenterer for at veier med to kjørefelt og forbikjøringsfelt har god kapasitet opp til 15.000–18.000 kjøretøy i døgnet. E18 / 39 som nå skal bygges ut, har trafikkmengder som er langt lavere.

Forskningsmiljøet på NTNU har skrevet en evalueringsrapport av veiplanprosessen for E18 i det aktuelle området. De stiller spørsmål ved om en heller bør optimalisere dagens trasé framfor å bygge firefelts motorvei.

Hvor nyttig er det å kunne kjøre litt raskere, når det krever bygging av helt ny vei? Trafikksikkerhet, hevder noen. Det er viktig! Men de tryggeste hovedveiene er faktisk to-/trefeltsvei med midtrekkverk. En slik vei med fartsgrense 90 km/t har ifølge Statens vegvesen om lag 10 prosent lavere ulykkesrisiko enn en firefeltsvei for 110 km/t som det nå bygges og planlegges videre i Agder. Samfunnet skal altså bruke godt over 60 milliarder kroner på en motorvei som blir mer trafikkfarlig enn det vi kan få ved å beholde de gamle og utbedre disse! De sparte pengene kunne vært brukt til å bedre trafikksikkerheten på flere strekninger, slik at flere liv reddes. Interessant er det at selv blant Fremskrittspartiets fylkespolitikere i Agder er det stor bekymring for at motorveibyggingen vil gi høye bompenger og bli økonomisk belastende for mange.

Men det er ikke bare høye bompenger som taler mot å bygge enda en vei parallelt med allerede gode veier. Hensynet til natur og klima må veie tungt. Bygging av motorveier i ny trasé gir store inngrep som ødelegger natur og gir høye utslipp av klimagasser. Bevisstheten rundt klimapåvirkningen fra utbygging av infrastruktur er økende, der materialer, drivstoff og skog- og myrødeleggelser teller mye. I tillegg skaper slike veier enda mer trafikk, som igjen gir mer støy, energiforbruk, utslipp av svevestøv og mikroplast, uavhengig av om bilene går på strøm eller diesel. Mer trafikk skaper også mer køer andre steder. Hva hjelper det om du sparer noen sekunder på å kjøre litt fortere på motorveien, dersom den økte trafikken gjør at du må stå mer i kø i byene og tettstedene?

Flere av de planlagte motorveiene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Og da er flere av miljøskadene ikke engang tatt med i regnestykket. Til tross for at de siste samferdselsministrene har sagt at vi må prioritere lønnsomme prosjekter, har de lagt til rette for det motsatte. Da Knut Arild Hareide tiltrådte som samferdselsminister, sa han at klima blir hans viktigste prioritering. Da må han stoppe de vanvittige veiplanene til Nye Veier, blant annet i Agder, ettersom de både er ulønnsomme, naturødeleggende og klimaskadelige. De vil også føre til flere ulykker enn om dagens vei rustes opp. Når målet er å kunne kjøre mellom Kristiansand og Ålgård på en og en halv time, ikke minst for å binde to arbeidsmarkeder tett sammen, undergraver det regjeringens og Stortingets mål om å redusere biltrafikken inn til større byer. Og motorveibyggingen på Agder vil dessuten bidra til overføring av gods til vei fra bane og undergrave Sørlandsbanen.

De unødvendige gigantveiene kan bli et symbol for ettertida over politikere som tilsynelatende hadde så mye penger at de var ute av stand til å prioritere og vise måtehold.

Silje Ask Lundberg,

leder i Naturvernforbundet

Peder Johan Pedersen og Rune Sævre,

leder og nestleder i Naturvernforbundet i Agder

Les hele saken med abonnement