«Kurts tanker gikk alltid tilbake til Huseysanden»

Kurt Huseby, født i 1936, døde 6. juli 2018 og er stedt til hvile på Farsunds kirkegård. Han vokste opp på Huseby på Lunde.

På denne tid var Lunde egen skolekrets. Det var mange aktive gårdsbruk og flere folk på gårdene. Gårdene ble drevet av beboerne, og folk var selvforsynt med poteter, grønnsaker, melk og en rekke andre produkter. I tillegg til drift av gård, var mange sjøfolk som var hjemmefra i lange perioder. Mange seilte ute under hele 2. verdenskrig. Barn av slike så ikke sine fedre i disse 5 årene. Lunde ble også påvirket av tyskernes utbygging av dypvannskai, festning  på Einarsnes, i Loshavn, og minelegging av store områder i tilknytning til Husebysanden. Det var omfattende båttrafikk i konvoier utenfor Lista og landligge i Lundevågen, samt fangeleir både i bedehus og skolebygning. Alt dette påvirket alle og spesielt barn. Samfunnet, skolen og foreldrene sørget imidlertid for at det hele ble snudd til noe positivt. I realiteten følte de fleste seg styrket til å møte fremtiden og voksenlivets krav. De fleste guttene snakket om en fremtid på sjøen.

Kurts planer for fremtiden var rettet mot sjøen slik hans forfedre hadde valgt. En av dem hadde deltatt i «triangelfarten». Her var frakt av slaver fra Afrika til vest-India og Amerika en del av opplegget. Han hadde skrevet om denne frakten og fått det tatt inn i et ukeblad. Det var ikke bare hyggelig lesning. Det ble beskrevet virkeligheten ved denne transporten, formålet, betingelsene, konsekvensene og handlinger. Kurt dvelte mye ved tanker og forståelser ved dette. Det påvirket han og var nok med i hans filosoferinger over livet, meninger og religion.

På sine vandringer i sjøkanten på Husebysanden i tidlige morgentimer var det nok mange tanker og meninger som dukket frem, men som aldri ble nedtegnet på noe papir. Tankene munnet nok ofte ut i et «hvorfor».

Kurt ble ikke den sjøens mann han hadde tenkt seg. Han valgte en teknisk utdannelse med hard jobbing. I flere år satt han på sin hybel på Carl Berners plass i Oslo og leste og studerte under mottoet «nytt tiden». Da studiene var vel gjennomført ble han forankret i Televerket i Oslo, Haugesund og Farsund/ Kristiansand. Hans opplevelser på sjøen ble med egen motorbåt benevnt Flying Enterprice. (Navn og ensom kaptein var hentet fra en dramatisk hendelse fra sjøen med et dansk skip.) Ellers var han i sine guttedager med i en utfordrende kano-tid sammen med andre gutter fra Huseby, bading ut fra Storskjær og luking av ugress på kongsgården for å ha noen penger i lomma. Det ble også noen turer med kystbåten til og fra Kristiansand.

Kurts tanker gikk alltid tilbake til Huseysanden med både stillhet og storm, samt store og små bølger som alltid slettet ut sporene hans i sanden bak han. Slik er nå engang livet, ikke se deg tilbake, for dine spor slettes alltid ut av tidsbølgene.

Kurt hadde alltid med seg den enkle, religiøse barnelærdom man fikk fra samfunnet på Lunde. Det var noe positivt, en redningsbøye som var lett å bære. Som all annen lærdom var det en del av tilværelsen. Det  ga trygghet uansett hva man opplevde av motvind eller medvind. Den ga plass for filosofering, men rokket aldri ved ordet trygghet.

Kurt var en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølger ---. Han var alltid så stolt over sin gode, nære  familie, Annborg, datter og svigersønn samt barnebarn.

Nå har han latt ankeret falle og funnet sin havn. Hvil i fred.

En siste hilsen fra

Arne D. Frestad

Les hele saken med abonnement