Denne uke behandles KrFs forslag i Stortinget om flere trykte lærebøker i skolen.
Alle undersøkelser og all forskning viser nå at barn og unge totalt sett bruker for mye tid foran skjermen. Selv uten å forske i det så tror jeg at de aller fleste kan si seg enig i dette.
Jeg har derfor som lokalpolitiker i Flekkefjord og overfor kommunal administrasjon tatt til orde for en holdningskampanje omkring skjermbruk. Basert på funn i forskningen bør det være et mål å få ned skjermbruken hos barn og unge både i skole og på fritiden, blant annet gjennom felles anbefalinger.
Kommunene kan som skoleeier bestemme om det i større grad skal anvendes trykte lærebøker i sine skoler. Jeg tror definitivt at det er rette vei å gå.
KrF ønsker å få flere trykte lærebøker inn i skolen, noe jeg var med på å stemme frem på KrFs landsmøte.
OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i industriland) finner ikke noen merkbare forbedringer i leseresultater, matematikk eller naturfag i de landene som har investert tungt i IT (data) i skolen. Heller tvert om.
Elever som oftest leser trykte bøker viser bedre leseforståelse, større leseglede og leser oftere for fornøyelsens skyld, enn de som oftest leser digitale bøker.
Dette gjelder i samtlige OECD-land, etter at det er korrigert for elevers og skolers sosioøkonomiske bakgrunn (ref: PISA 2018-undersøkelsen). Man husker dårligere det man leser på skjerm.
Nye studier bekrefter funnene fra OECD. En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier med 170 000 deltakere fra flere land over mange år, konkluderer med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Skjermulempen er ikke liten: Den tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.
Norge er på OECD-toppen i skjermbruk i skolen, bare slått av Danmark. Daglig bruk av nettbrett i norsk skole har doblet seg fra 2015 til 2019, og i skoleåret 2020/21 hadde åtte av ti elever nå sin egen iPad, PC eller Cromebook (ref: prof. Øystein Gilje, UiO. Norske elever er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden i OECD-området.
En fersk studie som benytter skoleresultater fra titusenvis av amerikanske elever på 4. og 8. trinn over mange år, viser at å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter som vokabulartrening, leseflyt og avkoding skal øves inn. Jo mer digitale hjelpemidler brukes i disse timene, jo lavere er leseforståelsen, selv med en meget beskjeden skjermbruk i skoletimene.
Forskerne kan ikke svare eksakt på hvorfor leseforståelsen er dårligere på skjerm, men mange peker på at elevene leser digitale tekster på en mer overfladisk måte enn på papir. Elever kan ha en tendens til å se på skjerm mer som en spillenhet enn som læringsverktøy. Det kan gjøre at de vurderer at digital lesing krever mindre oppmerksomhet og åpner for distraksjoner
Samtidig ønsker KrF at staten skal sikre lærerne bedre opplæring i bruk av digitale læremidler for å oppnå en mer målrettet og kunnskapsbasert bruk.
Glenn Tønnessen,
Lokallagsleder Flekkefjord KrF