Har vi etablert et samfunn der livets normale påkjenninger blir sykeliggjort? Helsetjenesten bidrar utvilsomt til å gjøre folk friskere, men vi vil aldri få nok helsepersonell hvis vi fortsetter å sykeliggjøre det som er normalt.

Bekymringer for å presentere på skole eller jobb er ikke angst, det er helt normalt. Tristhet etter at kjæresten har slått opp er ikke depresjon, det er forventet og normalt.

Livet er en buklete reise, og det er motbakker som gjør oss sterkere. Ofte er hjelpen av de nære vi har rundt oss både tilstrekkelig og best.

Men hva ser vi? Vi ser en tendens der legene opplever stort press for å utskrive smertestillende og beroligende medikamenter. Noen pasienter krever nærmest å få «en pille for alt som er ille».

Vi vet at en høy andel i befolkningen har psykiske symptomer og plager, uten at de dermed har noen psykisk lidelse. Det er faktisk normalt å ha det ugreit av og til.

Inntil nylig har samfunnet ikke hatt tjenester for å ivareta små og store livskriser som hører livet til. Terapeuter har mer eller mindre umerkelig fått større plass i samfunnet, der det nå nesten er opplest og vedtatt at alle trenger profesjonell hjelp for å oppleve mestring i eget liv. Dette lærer vi nå videre til våre barn. Det er bekymringsfullt når flere og flere barn rapporterer på opplevde psykiske helseplager, på tross av et mer utbygd hjelpeapparat enn noen gang tidligere.

Kulturen er endret når 29 prosent av barn i alderen 10-12 år på Agder bruker smertestillende ukentlig! Ungdataundersøkelsen på Agder fra 2022 viser dette. Samme undersøkelse viser at 40 prosent av barna sover mindre enn anbefalt.

Dette er barn som oppfører seg normalt gitt de omgivelsene de vokser opp i. De læres opp av oss voksne til å ikke leite etter årsakene til plagene, og i stedet kanskje ta en pille. Er det dette vi vil?

Beroligende medisiner og de mest brukte sovemedisiner har kort varighet og er vanedannende. Etter 1-2 måneder har de lite effekt og du har mindre av den dype søvnen. Visste du det? De siste tallene fra norsk legemiddelregister viser at Agder fortsatt har høyere forbruk enn landsgjennomsnittet av smertestillende, beroligende og sovemedisin. Vi har ikke klart å endre befolkningens og legenes adferd. Hva tenker vi om det? Hva tenker vi skal til for at vi skal være et annet sted om 10 og 20 år?

Vi mener det er viktig at alle barn, unge og voksne kommer ut av den nye kulturen som er etablert. Og det er viktig at legene har en felles holdning for hva som skal til før sovemedisin eller beroligende medisin er aktuelt og hvor lenge denne skal foreskrives. Her må vi jobbe mer sammen!

Det er viktig at legene har en felles holdning for hva som skal til før sovemedisin eller beroligende medisin er aktuelt og hvor lenge denne skal foreskrives.

Mennesker som trenger hjelp, skal få hjelp. Og du skal kunne ta kontakt med helsevesenet og kommunen når du trenger hjelp. Men det kan være at dine forventninger noen ganger er feil. Kanskje trenger du ikke helsehjelp, kanskje trenger du tid, ro og fred en periode, eller bare en god prat med noen du er glad i.

Det er køer på sykehusene og det er fastlegekrise. Vi tror ikke løsningene er større sykehus eller flere fastleger. Helsepersonellkommisjonen er tydelig på at løsningen ikke er å øke andelen helse- og omsorgsarbeidere. Vi har allerede flest av disse i Europa. Vi tror løsningen er noe helt annet.

Vi må gjenvinne evnen til å lege hverandre og hjelpe hverandre, i vennekretsen, familien og lokalsamfunnet. De fleste av livets påkjenninger krever ikke profesjonell hjelp eller medisin. Kanskje har vi øvd for lite på å finne løsninger selv de siste årene, kanskje sykeliggjør vi hverandre uten å tenke helt over hva vi holder på med.

Vårt samfunn bidrar på ulike måter til at friske folk definerer seg som syke. Blant annet ved at vi sykeliggjør normale livshendelser og vi har snevret inn hva vi definerer som normalt.

Pillen vi spiser er derfor kanskje ikke rett medisin. Kanskje det vi trenger når livet butter er å bli sett av noen som bryr seg om oss, å bli hørt av noen som hører etter, og få en varm klem fra noen vi er glad i? Kanskje kan akkurat du i dag være den som ser, lytter og støtter en som du bryr deg om? En ting er i alle fall sikkert; sammen kan vi ta små skritt mot et varmere og mer inkluderende samfunn, med mer helse i fellesskapet, der vi alle blir bedre rustet til å håndtere livets mange motbakker. Og kanskje klarer vi det helt uten å måtte ta en pille for alt som er ille.

Vegard Nilsen,

fylkesdirektør for folkehelse i Agder fylkeskommune

Ragnhild Bendiksen,

kommunalsjef i Vennesla

Kirsten Toft,

kommuneoverlege i Vennesla

Karina Vatne,

fastlege i Vennesla

Gunnar Mollestad,

fastlege i Vennesla