Det er en snømanns grelle gru og skrekk
Å stå der helt alene, bli forkjølet grunnet plagsom trekk
Det er en snømanns søte smil og glede
Å være midtpunktet blant oss som er beundrende stede
Det er en snømanns privilegium
Å få en gulrot midt i fjeset av et skapende kollegium
Det er en snømanns magre ord til trøst
At han kan slippe helt å tenke på å vare helt til neste høst
Det er en snømanns enkle livsfilosofi
At du må leve nå, snart kommer tøvær,
dine velmaktsdager er definitivt forbi
Det er en snømanns sure, sanne plikt
Å stå der oppreist mens jeg fullfører mitt snømanndikt!
Trond Evenstad