Nå er jeg 77 år gammel. Etter SSB så vil jeg statistisk sett leve til jeg er 88. Jeg har cirka 12 år igjen på jorderik. Men det er kun statistikk. Og ingen garanti. Mannen med ljåen kan stå og vente bak neste sving. Uansett så tror jeg at jeg trenger laaang tid på å forberede meg skikkelig på livet etter døden. Man må som i alle andre sammenhenger, være framoverlent, proaktiv og løsningsorientert. Det er slitsomt. Man må også ta innover seg at ting går så mye saktere enn før. Det man skal gjøre, tar lenger tid. Og det er mye å sette seg inn i. Mange alternativ som skal utredes.
Når man har nådd en alder langt inn i støvets år, så bør man se framover. Ikke bare bakover som mange eldre har en tendens til. På et eller annet tidspunkt så er tiden inne til å undersøke hvilke muligheter som byr seg når man skal forlate det dennesidige og forflytte seg til det hinsidige. På den andre siden finnes jo en rekke alternativ. En rekke tilbud. Et stort marked. Det er i grunn bare å velge. Det er mange religioner og mange guder. De fleste leverandørene av et liv-etter-døden-tilbud frister med et opphold til evig tid. Dersom vi velger nettopp dem. Det er lenge det. Da må man ha noe å gjøre. I de monoteistiske religionene fra Midtøsten: jødedommen, kristendommen og islam, så skal det evige livet tilbringes i paradis. I paradis? Det høres jo bra ut. Men hva innebærer det egentlig? Hva inneholder paradiset? Hva tilbys av fristelser der? Epler? Hvis jeg forstår det rett, så er paradiset en parallell til Edens Have. Før eplet og fikenbladet. Og det er et behagelig sted. Står det i Det store norske leksikon. Oppholdssted for de frelste sjeler, skriver Det norske akademis ordbok. Og nå blir jo alle frelste. Alle kommer til paradis. Alle slags mennesker. Uansett hvordan de har oppført seg på denne siden. For helvete er radert bort av de fleste teologer. Hallesbys lære fra 50tallet er ikke lenger gjeldende. Gått ut på dato. Skjærsilden ser også ut til å ha gått ut av sagaen. Ingen som sier at du kan betale deg fortere gjennom flammene lenger. Og godt er det. Da er det ikke lenger frykten for evige pinsler som skal få deg til å velge kristendommen med påfølgende opphold i himmelen. Så de kristne prestene må nok finne andre argumenter for at folk skal velge deres alternativ. Slik som det er nå, så er det liksom ikke noe som frister. Evig liv. Hva er vitsen med det? Det er jo kjekt å kunne møte sine slektninger og bekjente, og få stilt de spørsmålene som man ikke fikk stilt da de var på jorderik. Men det må tilbys noe mer. Det gis ingen informasjon om hvordan man skal få tida til å gå. Det blir kjedelig i lengden å sitte på en sky og titte ned på ikke noe. Er det noen underholdning? Noe teater? Noe bibliotek? Hva med datatilgangen? Hvilken styreform? Eller noe som er viktig for meg: Hva med fotball?
I hinduismen og buddhismen så blir man gjenfødt som noe annet etter en stund som død. Som hva, vet man ikke. Veldig usikkert. Og veldig kort tid. Å få satt sammen et fotball-lag og få spellæ dem sammen, er ikke gjort i en håndvending. Så jeg tror ikke det er noe alternativ. For meg.
Men i norrøn mytologi så er det beskrevet noen aktiviteter i det hinsidige. Dem har forstått det. Der står dem døde kællæne opp om marræn, plukkær fram ringbrynjer, hjelm, skjold, spyd, sverd og annet krigsutstyr og går ut på slagmarken i Valhall for å sloss. De skal trene seg opp til Ragnarokk. Da de skal sloss mot det onde. Og om kvelden så slakter de den evige grisen, Særimne, spiser ham opp og drikker mjød fra juret til geita Heidrun til solen står opp. God mat og drikke. Hvis en dør på skikkelig vis, så kan man få være med på disse festlighetene. Hvis man dør av alderdom eller sykdom, så kan man havne i Hel. Der er det ikke så greit. Så det velger jeg å se bort fra. Det er nok dette alternativet som passer best for det jeg kan tenke meg å gjøre etter jeg har forlatt jorderiket. Odin går sikkert med på å erstatte slåssingen på Valhall med litt fotball. En turnering om helgene. Kanskje en serie blant vikingæne fra Viken. Eller noen cupkamper.
For å godgjøre Odin så har jeg forsøkt meg som skald og forfattet en slags dråpa om dette:
Jeg vil gjerne spelle fotball når jeg dør.
Jeg vil gjerne spelle fotball når jeg dør.
Jeg vet ente hvor jeg havnær.
Men vet sikkert hva jeg savnær.
Jeg vil gjerne spelle fotball når jeg dør.
Fotball er en favoritt post mortem. Gjerne hos de norrøne. Men det kan hende at det finnes aktiviteter som kan være attraktive også hos de andre tilbyderne på liv etter døden. Så jeg har ikke tatt den endelige beslutningen om hvor jeg vil henvende meg. Mye fotball vil jeg ha, men vi snakker jo om evigheten. Så det er plass og tid til mange forskjellige gjøremål. Det er sikkert greit med litt variasjon. Familiekjær er jeg. Og liker å snekre litt. Gå noen turer. Diskutere. Eller kverulere, sier noen. Eller skrive noe. Det er OK. Tennis har jeg spelt. Fikk vondt i knea, men regner med at det årnær sæ. Fiske har jeg gjort mye. Det likær jæ. Men da helst med nattståtte bruk. Post-mortem tilbud som inneholder noe av dette, vil bli vurdert. Den som lever får se.
Helge Sten Thorbjørnsen