Nå må menn ta grep. Start mannsgrupper. Gå i tog. Skriv innlegg. Snakk om at dere ikke skal slå kjærestene deres i hjel. Snakk om makta dere har. Snakk om makta dere bruker til å holde kvinner nede. Og fremfor alt, snakk om hvordan dere vil endre det. Det forventer jeg av dere i 2024.

Dagene derpå. Festtalene er over, parolene lagt bort og vi kan fortsette. Som vi har gjort før.

Kvinnekamp over mange år har gitt oss rettigheter våre formødre bare kunne drømme om som stemme- og arverett og abort for eksempel. Men fremdeles slår menn oss i hjel, tvinger oss til å kle oss slik de vil, bruker oss som krigsbytte/ -våpen i krig og trakasserer oss i yrkeslivet.

Kvinnedagen er en dag for kamp, ikke tilfredshet. Vi har nemlig ikke likestilling. Norge er et gjennomgående patriarkalsk samfunn. Og det at vi i det hele tatt trenger et lovverk for å sikre kvinner selvstendige rettigheter forteller alt om motstandskulturen disse rettighetene lever under! Ikke bare i Norge, men verden. Land etter land reduserer kvinners rettigheter. Politikere ivaretar den mannsdominerte forståelsen av verden; menn skal beskytte kvinnene, ikke staten.

FNs generalsekretær uttalte i forbindelse med økningen av vold under pandemien: «Voldsbruken skjer flere steder enn på slagmarken. For mange kvinner er den største trusselen der de burde være trygge. Den er i deres egne hjem.» (2021).

Vi diskuterer kvotering og kvinnerepresentasjon, mens ledere i hovedutvalg og ordførere oftest er menn. Museene våre stiller ut kunstverk der rundt 90 prosent er laget av menn. Media presenterer menn og kvinner ulikt, i mengde og tema. I det offentlige rom presenteres kvinner i en mannsdominert kultur.

Kvinner i transport- og fiskeriindustrien og i militæret forteller om grove overtramp fra mannlige kolleger, kvinner opplever flere former for utstøtelse som ledere, prester opplever diskriminering, lista er lang.

Flere, flest menn, uttaler spøkefullt i sosiale lag -nå er vi vel kommet langt nok?

Andre beskylder kvinnene for å være årsaken til deres elendighet. Llikestilling reduserer livene til menn. Mener de. De kan ikke engang klemme en dame vennskapelig lengre, av frykt for å bli beskyldt for mee-too aktivitet! Sier de, mens de sender slibrige meldinger til kvinner de jobber sammen med. Andre sier det direkte, ofte på sosiale medier. Som vår tidligere justisminister: «Gratulerer til alle kjedelige kvinnemennesker der ute. Dere har lyktes. Vi betaler prisen. Gutter mislykkes over hele linjen...», samtidig kritiserer han muslimer for å ikke respektere kvinner. Og han er ikke alene.

Menn får ikke redusert verdi eller liv av at kvinner lever selvstendige liv. Den hierarkiske posisjon opprettholdes og gjennom å omtale kvinner som ofre. Kvinner er ikke ofre og trenger ikke at den enkelte mann beskytter henne. Hun trenger at menn tar ansvar for å ikke drepe henne i sitt eget hjem, at stater tar ansvar for at hun ikke utsettes for overgrep uten straff, at militæret ikke bruker kvinner i krigføring.

Alle mennesker har lik verdi hevdet Jesus for første (?) gang for rundt 2.000 år siden. Det var revolusjonerende fordi det brøt totalt med rådende hierarkisk menneskeforståelse og har siden vært kontroversielt. Bemidlede menn var øverst på rangstigen, så kom handels- og handverksmennene, unge menn og til sist kvinner, barn og slaver.

Den hierarkiske forståelsen av at kvinner skal underordnes menn er dypt forankret i vår kultur. Menn skal beskytte, forsørge og gjøre kvinnene trygge, akkurat slik vår tidligere justisminister skriver på fb; menn går i krigen for kvinnene, de dør for oss. Han sutrer over at selvstendige kvinner ikke kan tilfredsstille en mann. Flere enn han ytrer seg på liknende vis. Jeg regner med han fikk en del liker-klikk. Egentlig er budskapet slik: hold kjeft og vær fornøyd, hvis ikke får vi det dårlig og det er deres skyld.

Tove Smaadahl, tidligere leder i krisesentersekretariatet løftet fram historier om menn som importerer ektefeller og holder dem nærest som slaver. Moderne slaveri i Norge i 2024 eksisterer altså.

Kvinner måles hele tiden i forhold til en mannlig norm. Som når det gjelder kapital. Kvinner før oss forvaltet kapital – hus, gård og hjem - fordi mennene var hjemmefra, på sjøen, anlegg, i krig. Disse verdiene ble forvaltet uavhengig av den legale råderetten.

Diskusjonen om kvinner kan være finansmeklere viser at normen lever også i finansverdenen. Den må ha en risikovillighet menn og ikke kvinner, hevdes det. At menn er mer risikovillige, er nok sant. Men det betyr ikke at kapital ikke kan forvaltes på en annen måte. Gründer Isabelle Ringnes mener at kvinner er risikokalkulerende, ikke risikoaverse. (risiko-uvillige). (Dagbladet 10. mars 2024).

Dette er 2024: Vi har ikke likestilling, til tross for at vi har kjempet fram mange rettigheter og at vi har organisert oss i over 100 år for å knuse glasstak og bidratt til at kvinner skal få bedre selvstendige liv.

Og ja, holdninger har endret seg. Likevel dør kvinner av å bli slått i hjel hjemme. kvinner trakasseres, brukes som krigsvåpen og salgsvarer i krig og konflikter, selges gjennom menneskesmugling og hallikvirksomhet. Samfunnet ivaretar fremdeles en mannlig hierarkisk struktur selv om den ikke er enkel å se.

I 2024 bør menn ta initiativ til å knuse dette glasstaket. Det er nemlig deres.

Kari Henriksen,

stortingsrepresentant,

Arbeiderpartiet

I 2024 bør menn ta initiativ til å knuse dette glasstaket. Det er nemlig deres.