Statsforvalteren i Oslo og Akershus har sluttført en klage fra Naturvernforbundet i Agder med et nedslående resultat for naturen og framtidas innbyggere i kommunen. Saken gjelder reguleringsplanen for Kråkestøl og Prestjordstranda. Her kan nå 238 daa natur og gammelt kulturlandskap bygges ned med 84 store fritidsboliger, 7 sjøbuer og ei småbåthavn over 8 daa sjønatur.
Vi setter denne saken sammen med de andre utbyggingssakene vi i den seneste tiden har engasjert oss i på Austadhalvøya; Lundegård, Bordvika, Hundingsland - tilsvarende områder for nye fritidsboliger og ytterligere naturødeleggelser ved Hausvik, Håvåsen. Tilsammen vil disse områdene forbruke over 1100 daa intakt natur / kulturlandskap. Stort sett dreier dette seg om å tilgodese privatøkonomiske interesser. Bygging av ressurskrevende, store fritidsboliger ( Bordvika - 300 m2 pr tomt!) er et sekundærbehov uforenelig med Naturavtalen og forvalteransvaret nedfelt i Grunnloven og naturmangfoldloven. Nrks viktige, men deprimerende rapport «Norge i rødt, hvitt og grått» synes ikke å angå Lyngdal. Kommunens politikere foretar «verdivalg» som befester Lyngdals lite flatterende plassering på Sabimas kommunebarometer hvor nettopp naturforbruket er det viktigste parameteret.
På befaring til Kråkestøl stilte Naturvernforbundet politikerne i «miljø, plan og teknisk» dette verdispørsmålet: «Hvilken frihet vil Lyngdals befolkning og politikere ha om 50 år til å glede seg over og nyttiggjøre seg naturen om dere fortsetter å bygge ned kystområdene med fritidsboliger på denne måten?» Spørsmålet ble ikke besvart.
Så til avgjørelsen fra statsforvalteren om Kråkestøl / Prestjordstranda. To av våre klagepunkter dreide seg om at naturmangfoldlovens krav ikke er oppfylt, § 8 kunnskapsgrunnlag og § 10 samlet belastning. Det er ikke gjort undersøkelser på artsnivå og konsekvensene for naturmiljøet og artsmangfoldet med den omfattende utbyggingen på Austadhalvøya er ikke vurdert. Konklusjonen i statsforvalterens avgjørelse i klagesaken vår er sterkt foruroligende; naturmangfoldlovens klare bestemmelser er i dette tilfellet blitt rene papirbestemmelser. Over et område på nærmere 238 daa med både edelløvskog, gamle trær og gammelt kulturlandskap er det ikke viktig, ikke påkrevet å vite hvilke arter som lever på stedet. Heller ikke hva utbyggingsplanene for Kråkestøl, Bordvika, Hundingsland, Lundegård og Håvåsen, 1100 daa samlet sett vil bety for det biologiske mangfoldet i området.
Det tredje klagepunktet dreier seg om småbåthavna. Naturvernforbundet mener strand og sjøområdet er utilstrekkelig undersøkt og heller ikke er mulige konsekvenser av småbåthavna på det marine miljøet vurdert. Men i tillegg til det miljømessige reiste vi et spørsmål om vederlagsfri overføring av 8 daa felleseiet sjønatur til privat utbygging. Det har både politiske og juridiske (allemannsretten) sider. Problemstillingen ble ikke kommentert av statsforvalteren.
Statsråd Bjelland Eriksen har til nå i år kommentert Nrks undersøkelse «Norge i rødt, hvitt og grått», i «Morgennyhetene» 08.01. - «vi må få til en annen samfunnsutvikling» og i «Dagsnytt Atten» 16.02. – «vi må la urørt natur stå i fred». Vi har ikke tid til å vente på regjeringens plan for oppfølging av Naturavtalen. Derfor har Naturvernforbundet i Agder sendt brev til alle ordførerne i Agder om lokal oppfølging av Naturavtalen med konkrete forslag. Vi regner med at brevet kan bidra til den holdningsendringen vi trenger i Agder, spesielt i Lyngdal. Vi regner med at kommunestyret blir orientert om brevet vårt. Det er da å håpe at det blir en sak for kommunestyret og en holdningsendring til skaperverket. Naturen er uerstattelig, en ikkefornybar ressurs som vi og våre etterkommere er helt avhengige av for gode liv.
Peder Johan Pedersen, fylkesleder