Tenke sjæl

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa, synger Trond Viggo i en klok sang om det å bli voksen. Ikke vri deg unna, ikke være likeglad.

I et skarpt og betimelig innlegg i avisen Vårt Land, - Vårt ansvar, ikke Gud sitt - retter nestleder i Skeivt Kristent Nettverk, Tor Håkon Eiken, et ubehagelig spørsmål til kristne menigheter, ledere og enkeltpersoner. - Når områder i et europeisk land blir erklært som LHBT-frie soner så vet jeg at alarmklokkene ringer i de fleste av oss, og når vi leser om interneringsleirer i Tsjetsjenia, der grusomme overgrep finner sted, vet jeg at det brenner i vår felles samvittighet. Mishandling og utestengelse må ta slutt! Organisasjoner som Amnesty og Human-Etisk Forbund har reagert. Er det fordi ingen autoritet over dem hindrer dem i å vise støtte? Er det slik at vi som er kristne ikke våger å ta til orde mot urettferdigheten fordi vi lurer på om Gud er enig? Eller er det greit for oss at LHBT-personer stenges ute fra byer og samfunn? Kan vi slå oss til ro med at mennesker blir arrestert og torturert så lenge de er skeive? Er det en over oss som har ansvaret, slik at vi kan fortsette å snu ryggen til?

Nazi-Tyskland og Holocaust hadde avslørt menneskets vilje og evne til lydighet, til å underkaste seg kollektivet, følge ordre, lyde autoriteter, å sette plikt før egen samvittighet, egne verdier og egne normer. Stanley Milgram ønsket å finne ut hvordan dette kunne skje. I et berømt psykologisk forsøk på tidlig 60`tall viste han at, vår frie vilje og samvittighet ofte kommer til kort overfor autoriteter.

Milgrams forsøkspersoner skulle delta i en undersøkelse om straff som pedagogisk læremiddel. Forsøkspersonen var instruert i å gi stadig sterkere elektriske støt til en «elev», ettersom denne svarte feil på spørsmål som ble stilt. Urovekkende mange av forsøkspersonene var villige til å påføre «eleven» stor smerte, selv når «eleven» ga uttrykk for lidelse.

Undersøkelsen, som kan letes opp blant annet på YouTube, gir oss mulighet til mange spennende samtaler og refleksjoner rundt menneskets natur og vesen. Og den gir ingen av oss grunn til hovmod. Lydigheten til autoriteter som «konge og fedreland», «vitenskap», «religion», «protokoll», osv. kan få de fleste av oss til å skru av bryteren for kritisk tenkning. Det koster mye å stå mot strømmen, tenke sjæl.

Også i den NRK sendte dokumentaren om Knutby-saken, Smiths venner, og seinere om Jehovas vitner og Guds menighet, for ikke å snakke om Hanevolds Visjon Norge, avdekkes reint tullball og tøv, blanke overgrep, ulovligheter og pengegriskhet som ellers forstandige mennesker overser eller underkaster seg. Det er lett å riste oppgitt på hodet over det rablende idiotiet, men hovmod står for fall og sannhetene er kanskje at vi alle kan stå i fare for å gå i baret.

Heller ikke sympatisører og betalende medlemmer av Human-Etisk Forbund er immune. I det nordiske humanistmanifestet fra 2016 minner vi oss sjøl om at: Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Mennesket er et flokkdyr, og det er i flokken både mulighetene og begrensningen finnes. Heltene blant oss er ofte dem som setter foten ned, dem som bryter med vanetenkningen, dem som risikerer noe ved å utfordre autoritetene. Heltene i lemenvandringa er ikke dem som går i forrerst. Heller ikke alle forsøkspersonene til Milgram fulgte instruksene som ble gitt. Deri ligger det håp. Der gis et valg. Ikke vri deg unna, ikke være likeglad. Vær litt ulydig, tenk sjæl.

Kristian Røssaak, organisasjonsrådgiver Human-Etisk Forbund

Les hele saken med abonnement