Dette året har vært vanskelig for mange. Vi opplever en totalt uakseptabel angrepskrig fra Putin i Ukraina. Folk blir drept, kvinner og barn har lagt ut på strevsom og usikker flukt. Lidelsene i Ukraina fortsetter og dødelig angrep skjer daglig, nå rettet mot sivile mål. «Bombene hagler i sykehusets nabolag» (Aftenposten 21.12.) er en av overskriftene som viser grusomhetene. Norge stiller opp med sivil bistand, våpenhjelp og kollektiv beskyttelse.

Hjemme legger Covid fremdeles press på helsearbeidere og lærere. Prisene på strøm og mat er bekymringsfulle. Matkøene er lengre enn noen gang før i moderne tid. Offentlige sykehus og omsorgstjenester stiller opp for alle, hele døgnet.

Mange står i matkø og barn opplever at de ikke kan verken kjøpe eller få gaver fordi familien ikke har penger. Det er alvorlig for fellesskapet at så mange faller utenfor. Det er også alvorlig når noen opplever at instansene vi har laget for å hjelpe, ikke hjelper dem. De mange frivillige enkeltpersoner og organisasjoner har det i ryggmargen – å stille opp. Som en stor, levende organisme mobiliserer de og kaster seg rundt for å bistå, organisere og sørge for å avhjelpe, trøste og lindre. Fellesskapet bistår med penger som forvaltes godt. Uansett ideologi utfører de i praksis budskapet: det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Takk til dem!

Forskjellene har aldri vært større og aldri før har så mange barn vokst opp i vedvarende fattigdom i Norge. Dette krever - i tillegg til velfungerende offentlige etater og sivile organisasjoner - at man tar nye grep i politikken. Grep som varer og som sikrer lik tilgang til velferdstjenestene våre og får ned forskjellene. Ap/SP regjeringen gikk til valg på å skape grønne arbeidsplasser, få ned forskjellene og vekst i distriktene. Ap/Sp og SV i Stortinget har allerede tatt de store grepene. Fellesskapet har stilt opp for de med minst gjennom ekstra strøm- og bostøtte. Skattepolitikken er endret, de med minst får mest igjen i lønningsposen, pendler- og fagforeningsfradrag er økt. Privatisering, flate kutt i NAV, sykehus og skoler er erstattet med tydelige satsinger på offentlig velferd. Psykisk helse, sykehusene, kriminalomsorgen og fastlegene er blant de prioriterte områdene i dette første budsjettet. Vi har mer å gjøre.

Velferdsstaten stiller opp for å gi oss trygghet. Da må vi stille opp for den og fortsette med de store grepene, de som virker over tid og kommer alle til gode.

Kari Henriksen