Det har – med rette – blitt mye støy rundt heving av bomprisene på nye E-39. Noe av bakgrunnen for økningen er at trafikken er mindre enn forutsatt i de opprinnelige regnestykkene. Skal man unngå tap, må prisene opp, for å balansere regnskapet mot budsjettet. Flere bilister enn forutsatt velger å benytte gamleveien mellom Mandal og Kristiansand, for å unngå bompengebelastningen; dette har utløst et ønske fra noen om også å belaste denne trafikken med avgift. Det synes de fleste av oss er et dårlig forslag.
I debatten har det imidlertid vært lite fokus på en annen effekt av veibyggingen; etter hva jeg forstår, har busstrafikken hatt en formidabel økning. Nå er det tidsbesparende å ta bussen, og for noen er det mulig å gjøre unna noe arbeid allerede under jobbreisen: Sjekke mail og meldinger også videre. Passasjerveksten må ha ført til en solid inntektsvekst for transportøren, og redusert behov for overføringer fra Fylkeskommunen til AKT. En sterk overgang fra privatbilisme til kollektivtransport bør utløse belønningsmidler fra Staten. Det er jo nettopp denne utviklingen vi har ønsket oss! Belønningsmidlene kunne brukes til å senke bomavgiftene for transportbransjen. Det ville få langtransporten tilbake på nye E-39, med mindre forurensing og færre ulykker og forsinkelser. Når bilfirmaene får reduserte kostnader her, vil dette kunne slå gunstig ut på prisnivået på varer og tjenester, det vil si på sluttproduktene du og jeg kjøper i butikken. Vi tjener med andre ord på veiutbyggingen, både som privatbilister og som samfunn. Det burde også lede til tanken om enda sterkere statlig bidrag; at Staten kanaliserer mer av de avgiftene de tar inn fra bilistene, til veiformål som kommer biltrafikken til gode.
Det er jo nettopp denne utviklingen vi har ønsket oss
Den veibyggingen vi nå opplever på Agder, har en trafikkstandard som gir trygge veier, lavere ulykkesfrekvens, færre dødsulykker og reduserte tragedier med lemlestelse og lidelser. Konseptet med Nye veier er derfor en suksess, en måte å organisere samfunnsutviklingen på som bokstavelig talt har gitt vei i vellinga. Ved å bygge firefelts med høy standard helt fra starten av, slipper man forhåpentligvis klatting i årene fremover, og reduserer sannsynligheten for at man må bygge helt ny vei om 20 år, slik vi har sett med tidligere veiprosjekter. Så må man også ta inn over seg at vi står midt i en teknisk revolusjon innen bilteknikk. Allerede i dag ser vi at det kan være mulig for trailere å lade mens de kjører. Elementer frest ned i veibanen kan sørge for strømtilførsel, vi kan se for oss at vi vil kunne hekte oss på en elektronisk ledelinje som forenkler kjøringen. Det blir i alle fall en spennende utvikling i årene fremover, så her er det bare «å gi gass>elektroner»!
Gustav Reiersen