For ett år siden undervurderte vi nok både Zelensky og ukrainerne - og overvurderte russerne. Det er ikke nødvendigvis antall personer og kanoner på papiret som avgjør, men helt andre faktorer - noe både USA, Sovjet med flere selv bittert har erfart.

Putin er veldig opptatt av kvalm nasjonalistisk imperienostalgi, gjenopprettelse av forgangne tider, forakt for svakhet og andres tanker/meninger, og samme giftige «maskulinitet» som en tidligere USA-president.

Kampen mot Nazi-Tyskland brukes for alt det er verdt og stemple ukrainsk lederskap som nynazistisk. Ja, halvparten (27 millioner) av alle døde var sovjetborgere, men 8-10 millioner av dem var ukrainere pluss millioner russere drept av Stalin selv. Men…den store fosterlandskrigen startet først to år senere enn 2. verdenskrig. En gjensidig pakt mellom Hitler og Stalin i 1939 ga grønt lys til å angripe Polen, som de i tillegg til Baltikum delte mellom seg. Så ble Finland angrepet, tusenvis av polske offiserer myrdet med nakkeskudd (benektet helt til 1990), og over en million sovjetiske offiserer og andre utrensket under Moskva-prosessene. Angrepet på Sovjet i 1941 ble derfor mer katastrofalt enn nødvendig, og «tøffen» Stalin forsvant skrekkslagen og handlingslammet til landstedet i starten.

Merkelig nok har alt dette vært revidert bort fra russisk historie og passer heller ikke i Putins alternative faktafremstilling.

Den «heroiske» røde armé ødela, plyndret, torturerte, drap og voldtok med samme brutalitet som nå i Ukraina, der både Putin og patriark Kirill er vel vitende om realitetene. Private «frikorps» opererer som stater i staten på slagmarken, og Russland har blitt et pill råttent gjennomkorrupt kriminelt regime med enorme forskjeller. Så hvem er de EGENTLIGE nazister?

At verdens desidert største land, med enorme ressurser, verdens største arsenal av atomvåpen, trenger en buffer med lydige pluss annekterte stater rundt som sikkerhet er bare absurd. Det er et påskudd for å få «Heim ins Reich» og omskolere alle til russere i et «Make Russia Great Again». For å sitere FNs generalsekretær Hammarskjöld: «Det er ikke Sovjet eller andre stormakter som trenger FN for beskyttelse - det er alle de andre!»

Bak svulstige floskler om broderfolk, solidaritet, storrussisk familie finnes et internt hierarki og kastesystem. Moskva og St.Petersburg og etnisk kaukasoide kristenortodokse russere øverst, og etnisiteter langt unna med andre religioner, kultur og språk nederst – perfekt som kanonføde til krig.

På regisserte massemønstringer av steinansikter fremføres utopiske festtaler om fremtidig gjenoppbygging av både Ukraina og Russland til rene paradis. Men hvordan skal et regime, som historisk aldri har brydd seg om egen befolkning (de er bare nyttige masser), der infrastruktur, bygninger, systemer etc. er en tragedie, og hvor soldater nå egenhendig må skaffe seg helt basalt utstyr, klare det? Moskva og St. Petersburg fungerer bra som Potemkins kulisser, men virkeligheten i landet er totalt annerledes. Det er ikke få ukrainske kjøretøy, vaskemaskiner og toaletter som nå er i russisk eie, for hvem vil ha varer av sekunda kvalitet om ikke man må eller har råd?

Russland, Kina, Iran m.fl. er med sine diametralt forskjellige interesser ivrige etter å bryte Vestens «monopol» (?!) og erstatte med deres alternativ. Men hva er de? Undertrykkelse, overvåking, lydighet, ensidig indoktrinering, omskolering og blind underkastelse? Nei takk, vi er ikke interessert!

Dette handler ikke om VESTENS verdier, men om grunnleggende UNIVERSELLE verdier som deres egen befolkning også ønsker men ethvert autokrati frykter.

Historisk erfaring har dessverre lært oss at demokratiet ALDRI må tas for gitt, ALLTID være like godt eller bedre utrustet enn tyranniet, og vilje til å forsvare det.

Historisk erfaring har dessverre lært oss at demokratiet ALDRI må tas for gitt.

USA og Europa har også sin historie med masse svin på skogen – alle land har det! Trump ødela veldig mye for rettsstaten og demokratiet og var et godt eksempel på svakheten ved disse når de utfordres av hjernedøde klovner. Men USA har holdt stand, og er tross alt den eneste demokratiske stormakt med økonomisk og militær ryggrad.

Kun 8 prosent av verdens befolkning lever i reelle demokratier, og angrepet på Ukraina var et vendepunkt der den frie verden ikke kunne fortsette med München-avtaler lenger for egen komfort og fred med bismak. Faren for smitteeffekt videre om ikke det ble reagert var for lengst overtrådt, og handlet til slutt om demokratiets, rettsstatens og verdensordenens fortsatte eksistens.

Det store spørsmål er hvor lenge den frie verden holder rekkene, for ironisk nok er demokratiets frihet og åpenhet også dets akilleshæl med sine opportunistiske populister og konspirasjonsteoretikere som vet å spille på de rette strenger og fiske i rørt vann.

En fredsavtale kommer en gang, muligens ikke helt i ukrainsk favør, men russerne vil få samme skjebne som tyskerne etter 1945 i tiår fremover, og forholdet mellom Ukraina og Russland er ødelagt for lang tid. Hva som vil skje videre i Russland blir spekulasjoner - strammere diktatur, opprør, maktskifte, utvikling etter nordisk modell, vulgærkapitalisme som 1991?

Demokrati handler ikke om for konge, fædreland og flagets hæder, men om å stå opp for rettsstat, frihet og hensyntagen av de i mindretall. Mye av sivilisasjonens svøpe ER og BLIR nasjonalsjåvinisme og dogmatisk fundamentalisme!

PS! Og takk for glimrende politiske og militære analyser (profetier?) fra mannen i «Donald-bilen». Med slik innsikt og ekspertise som utvises i innleggene 21/2 og 12/3-22 har vi gått glipp av en statsmann av verdensformat. Eller.…kanskje ikke!

Larry Skaar