Når støvet har lagt seg

Farsunds ordfører har, i likhet med en rekke andre ordførere over hele landet, stolt heist regnbueflagget på rådhusets flaggstang noen dager i august hvert år siden 2017, så også i år.

Hvorfor har han gjort dette? Jo, han ble aktivt oppfordret til å stå opp for undertrykkelse og forskjellsbehandling av dem med en annen seksuell legning. Disse har opp gjennom tidene blitt forfulgt, straffet, sendt i konsentrasjons-leire, forsøkt «helbredet», holdt utenfor samfunn og arbeidsliv. Omsider trodde vi at vi var kommet dithen at Farsund var en raus, inkluderende kommune som verdsetter mangfold, og som jobber aktivt for inkludering.

Tilsynelatende har hele det politiske miljøet i Farsund støttet ordføreren; ingen har protestert på praksisen, hverken ordførers politiske sengekamerater eller opposisjon, selv om praksisen i prinsippet stred mot flaggloven og kan straffes med inntil tre måneder i fengsel.

Sommeren 2018 var Jan Skoland på banen, og ville anmelde ordfører for ulovlig flagging. Han argumenterte med gråt og tenners gnissel og helvete. Flagget representerte i hans øyne Dyrets merke, og var symbolet på all verdens synd og elendighet. Dette vakte, heldigvis, sterke reaksjoner blant befolkningen. Sommeren 2019 kulminerte det med tidenes Pride-parade i Farsund, med massiv oppslutning. Man ønsket å ta avstand fra Skolands dommedagsprofetier, og heie fram mangfold, inkludering og likeverd.

Framtiden hadde tilsynelatende seiret, foreløpig.

Så kom august 2020. Formannskapet i Farsund skulle behandle et høringsutkast til ny flagglov.

Høringsutkastet med rådmannens innstilling, ville gi en åpning for å tillatte andre flagg enn det norske og samiske, fra offentlige bygninger, ved spesielle anledninger. De flagg som evt skulle kunne tillates skulle ha allmenn interesse, og de skulle være besluttet lokalt. Altså endelig en åpning til å legalisere det som i fire år hadde vært praksis; flagging med regnbueflagget, og mulighet for andre, ved spesielle anledninger. I formannskapet kom det tydelig fram at Frp var delt, Sp og Ap hadde tenkt å gå inn for dette, men for KrF var det problematisk.

De skremte med alle mulige andre flagg, og mente at dette ville være en farlig og uviss vei å gi seg inn på. Utfallet i formannskapet ble som kjent at Ap, som fremfor noen har framstilt seg som likestillingspartiet, stemte mot, Frp stemte mot, Sp stemte mot, KrF stemte mot, og Høyre stemte for. Plutselig ville ikke de andre partiene vedstå seg praksis i fire år, og muligheten for å gjøre det på en lovlig måte. Dette ble det presseoppslag av.

KrFs gruppe ledet av Jostein Kydland, argumenterte kraftig i leserinnlegg mot å flagge med regnbueflagget fra Husan, alle andre flaggstenger var i deres øyne gode nok for regnbueflagget, men ikke den på Husan som stolt hadde båret flagget i fire år, med KrFs velsignelse.

Debatten i kommentarfeltene var voldsom, og argumentene var av en slik karakter at Lister24 måtte utøve en viss sensur for å sile vekk de verste og groveste innleggene. Motstanderne til endringer i flaggloven brukte argumenter som langt overgår Skolands argumentasjon. Omtalen av medborgere var til å bli vettskremt av. De politiske partiene satt helt stille og tause, med unntak av Høyre og Venstre, som aktivt argumenterte for sine standpunkter. Debatten var, for å sitere redaktøren i Lister24, helt i grøfta.

Så kom kommunestyremøtet. Stemningen var spent, følelsene var til å ta og føle på. KrFs Kydland var raskt på pletten, iført bukseseler i regnbuens farger, og holdt et flammende innlegg der han tok avstand fra mye av argumentasjonen til sine meningsfeller. Han ønsket å tydeliggjøre at han ville ta til motmæle. Godt fremført, men altfor sent. Og han hadde ikke skiftet mening, Regnbueflagget hadde ingenting på Husans flaggstang å gjøre. Han argumenterte med at saken ikke handlet om regnbueflagget, men brukte store deler av sitt innlegg til å snakke om nettopp dette.

I bibelhistorisk lys framsto han som Pontius Pilatus, som tvettet sine hender og stod ved sitt vedtak om korsfestelse.

Frps Ingrid Williamsen, som gikk forrest i Pride-toget sommeren 2019, argumenterte for all mulig toleranse, men ikke fra Husans flaggstang.

Sps Jens Viken ville helst ha alt som før 2017, ikke noe regnbueflagg fra Husans flaggstang.

For Høyre prøvde undertegnede å fortsette argumentasjonen for en oppmykning av flagg-loven, nettopp for å kunne fortsette å flagge med symbolet for kjærlighet, likeverd og inkludering fra Husans flaggstang, slik det har blitt gjort.

SV, V og Rødt argumenterte også sterkt for å endre flaggloven.

Arbeiderpartiet var veldig stille. Ordfører signaliserte at han hadde snudd i saken, og støttet oppmykning av loven. Ap-gruppen var ellers delt, og de to fra Arbeiderpartiet som stemte for KrFs forslag var i praksis de som veltet lasset. KrFs forslag vant fram, Farsund rykket mange år bak i tid.

Fortsatt kommer det leserinnlegg, det siste om at «det bør flagges for de heterofile». Stemningen hos Skoland og hans tilhengere når sikkert himmelske høyder, mens mange nok har vanskelig å forstå hva som egentlig skjedde.

Det som skjedde var nemlig at ordfører ikke lenger har det politiske flertallet i ryggen dersom han skulle tenke på å heise regnbueflagget fra flaggstangen på Husan. KrF, Sp, Frp og deler av Ap har aktivt argumentert og uttrykt motstand mot dette. Det er i tillegg ulovlig etter dagens flagglov, og de samme partier har aktivt argumentert mot å endre flaggloven. Den praksis som har vært siden 2017 mangler heretter politisk ryggdekning, også fra ordførers eget parti.

For Farsunds del så sender dette dystre signaler ut i verden til dem som måtte tenke på å flytte hit. Sammen med medie-oppmerksomhet rundt korona-karantene for Oslo-folk, og kanskje Norges største tetthet av Trump-tilhengere, framstår vi ikke som et sted der folk ønsker å etablere seg.

Når støvet har lagt seg, er det mitt håp at vi går i oss selv, og at vi ved neste korsvei kan fatte bedre vedtak. Som politikere er det gjennom politiske vedtak og stemmegivning vi måles, og det er der vi viser hvilke verdier vi står for og hva vi vil. Parader og bukseseler blir for symbol-effekter å regne.

Hva vi vedtar er det som blir.

Når støvet har lagt seg, håper jeg at Farsund kan komme seg videre i retning mangfold, inkludering, kjærlighet og likeverd. Jeg håper at vi kan klare å framstå som et sted der høyt utdannede og kreative mennesker vil etablere seg. Dit har veien dessverre blitt lengre, men dersom Farsunds befolkning vil og aktivt medvirker, er det fortsatt håp.

Edmund Stave

Les hele saken med abonnement