Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til Kjelstadlis ytring 6. juli. Selv i land som har innført dødshelp, er det svært få som velger dette. Derfor er god terminalomsorg viktig.
Legeforeningen er mot dødshjelp. Det siste året har noen få medlemmer tatt til orde for at Legeforeningen skal innta et nøytralt standpunkt. Leger skal hjelpe, trøste, lindre, ikke skade. Det er ikke legers oppgave å ta liv.
I undersøkelsen Kjendstadli refererer til, var 9 % av legene svært enige i at legeassistert selvmord bør tillates ved uhelbredelig lidelse med kort forventet levetid, 47 % var svært uenige, og de øvrige 44 % var litt enige, litt uenige eller hadde ikke noe standpunkt. Slik kan tallene også leses.
Legeforeningens paragraf om dødshjelp lyder: «Leger skal ikke utføre dødshjelp, det vil si eutanasi eller assistert selvmord, som begge er handlinger hvor legen med hensikt bidrar til å framskynde dødstidspunktet. Begrensning av livsforlengende eller nytteløs behandling er ikke å regne som dødshjelp fordi pasienten da dør av sin underliggende sykdom. Det samme er tilfellet ved lindrende sedering i livets sluttfase, der hensikten er kontroll med symptomer som ikke lar seg lindre på annen måte.»
I Nederland er det ca fem % som får avsluttet livet ved dødshjelp. De øvrige dør som følge av sin sykdom. Så selv i Nederland som har hatt dødshjelp i 20 år dør de aller fleste av sin sykdom. Derfor bør lindrende behandling gjøres så god som mulig. En døende pasient slutter å drikke og å spise og bevissthetsnivået senkes. Det er i seg selv tegn på at døden er nært forestående. Det blir feil å si at pasienten sulter og tørster i hjel.
Det er ikke slik at man stopper all behandling, men nytteløs behandling med sikte på å forlenge livet avsluttes, og all behandling tar sikte på å lindre. Det dreier seg om symptomer som smerter, angst og uro, og pustevansker. Lindrende sedering kan være et av verktøyene for å lindre ellers intraktabel smerte. Jarle Ofstad har feilaktig hevdet at lindrende sedering er en form for dødshjelp. Det er blitt tilbakevist mange ganger (Materstvedt og medforff. 2019, Brelin 2021). Stein Husebø mente i 2001 at ca 5 % hadde smerter som kunne være vanskelig å lindre, da kan lindrende sedering være et alternativ.
Rådet for legeetikk har i undersøkelse (Michael 2023) funnet at befolkningen har mangelfulle kunnskaper om døende pasienters rettigheter og hva behandlingsbegrensning innebærer. Man kan avstå fra livsforlengende behandling. Vår undersøkelse viste at 70 % av befolkningen mente at dersom pasienten ikke selv er i stand til å formidle sitt ønske, er det pårørende som bestemmer. Det er feil. Legen skal legge til grunn hva pasienten selv ønsker, og pårørende kan bidra til å avklare det. Da er «Forhåndssamtaler og planer ved begrenset forventet levetid» viktig. I disse dager er nasjonale faglige råd om dette ute på høring. Det er også på trappene å få egen spesialitet i palliativ (Lindrende) medisin. Det vil styrke denne tjenesten og kompetansen i hele helsetjenesten. Vår undersøkelse viste at det store flertall har tillit til at de vil få god smertelindring ved behov.
Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk