Ett, to, ett, to
En støvel og en sko
Liten jeger hjem fra jakt
Mjuke bein i rask takt
***
Skogen har tatt høstdrakt
på Himmelen er klar og blå
Solstråler mot bakken
Gutten rak i nakken
***
Han skal gå et stykke vei
Han skal alltids klare seg
På egen hånd, alene
Er i sitt domene
***
Gjennom lyng og kjerr og kratt
Skråningen ble fort så bratt
Verden ble så fremmed her
skal nok se hvor stien er
***
Mange rop, men ingen svar
Hvor er søster, hvor er far
Ukjent skog ble fremmed, tett
Han må gjøre sin retrett
***
Ett, to, ett, to
Våt jakke, våte sko
Gjennom søle, over dam
skal han komme fram
***
Liten jeger går mot nord
Uten pauser, uten ord
Over myrdrag og langs vann
Gjennom dalstrøk vandrer han
***
Han går her i mange timer
Sulten gnager, hodet svimer
Våte klær og slitne lemmer
Hvor er alle trygge stemmer?
***
Reisen går i ulendt land
Over røyser klatrer han
gjennom skog og over skrenter
Ingen kjære røster venter
***
Det blir kveld og det blir kaldt
Mørke skygger overalt
Frosten fryser verden til
Stive fingre, ingen ild
***
Ett skritt, to skritt
Nå kjennes det så milevidt
at dagen startet hjemme
Frykten får sin stemme
***
Verden var så god og mild
før dagen skulle gå seg vill
for mange timer siden
Nå kjemper han mot tiden
***
Et heldig funn for kalde kinn
Et le for regn og vær og vind
En seng av stein med tak!
for kroppen som blir svak
***
Den tapre gutten hviler nå
Kong Vinter har tatt hansker på
gir frosten løyve til å herske
og smertene blir sterke
***
Men månen våker over ham
vil så gjerne få ham varm
lyser ned på steinen skrå
Skogsdyr holder pusten nå
***
Snart skjelver ikke kroppen mer
Søvnen overtar og ser
åndedrag så svale
Han lukker seg i dvale
***
Ett, to tusen par
føtter krysser kratt og skar
Går med stille steg
ansikter med alvorspreg
***
De saumfarer hver meter
Søker høyt og lavt og leter
For å finne alles sønn
Med tro og tvil, med håp og bønn
***
En tapper jeger går av vakt
Han sovner i sin jegerdrakt
Sliten, liten kropp så mjuk
i en enslig gapahuk
***
Lys lugg mot iskald helle
I det lunefulle høstfjellet
fant de kroppen så alene
i den sørgeligste scene
***
Skulle vært i eget hjem
Sovet godt i egen seng
Alle ville gi deg varme
bære deg til faderarmer
***
Livet ble et kort kapittel
Men med heltemodig tittel
skulle blitt en bok i stedet
om lek og latter, liv og glede
***
Når døden tar en liten venn
Er det bare sorg igjen
Ingen mening, ingen plan
fins i døden til et barn
***
Så tungt å bære liten kiste!
Han som ingen skulle miste
Alle tårer, alle smil
Vekten av et ulevd liv
***
Lille jeger, du var modig
tapper, sterk og så tålmodig
ingen glemmer motet ditt
evig hugget i granitt
***
Men husk, du lille prins
Den dyrebareste som fins
At selv om du var ene
var du ikke helt alene
***
Da alt var mørkt og kaldt og svart
Så meningsløst og vondt og hardt
Var tusen hjelpere på vei
og alle andre var
i tankene med deg
***
Alt du gjorde for å leve!
For en vilje til å streve
for å komme hjem igjen
Vi glemmer aldri, lille venn
Margunn Husby