I det siste har spørsmålet om skolens rolle og ansvar overfor elever med bekymringsfullt skolefravær fått mye oppmerksomhet i media. Et konkret eksempel vi ønsker å belyse i denne omgang er henvendelsen fra Kjetil Homeland, enhetsleder og rektor ved Kollemo skole i Hægebostad, til Statsforvalteren i Agder den 07.12.2023 , der det uttrykkes bekymring for om skolens tiltak for en elev med mye fravær er tilstrekkelige for å møte fremtidige juridiske utfordringer.

Saken omhandler en anonymisert elev med høyt fravær, hvor skolen har innført samarbeidsmøter med diverse instanser, en detaljert oppfølging med referater av tiltak, og en gradvis opptrappingsplan for økt skolegang. Homeland spør om dette er nok fra et juridisk perspektiv, spesielt i lys av en potensiell rettssak der eleven kan saksøke kommunen for mangelfull skolegang.

Denne bekymringen setter fingeren på et sår i vårt utdanningssystem – frykten for rettslige konsekvenser av det som i bunn og grunn er dype og komplekse utdanningsmessige utfordringer. Hva gjør vi når våre skoleledere må bruke tid på å bekymre seg for juridiske implikasjoner, i stedet for å fokusere utelukkende på hvordan de best mulig kan støtte hver elevs læring og vekst?

Rektors forespørsel reflekterer et system der dokumentasjon og tiltak kanskje er mer rettet mot å dekke juridiske bakender enn å faktisk møte de individuelle behovene til elever som strever.

Juridisk sikkerhet bør aldri være hovedmotivasjonen bak utdanningsinnsatsen. I stedet bør man arbeide for å bygge et system hvor den primære motivasjonen er å tilby hver elev den støtten de trenger for å trives og vokse. Hvordan kan vi utvikle et utdanningssystem som er robust nok til å stå imot juridiske utfordringer, samtidig som det er fleksibelt nok til å imøtekomme individuelle elevbehov?

Har Kollemo skole tilstrekkelige ressurser til å sikre at alle barn får oppfylt retten til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring?

Har Kollemo skole tilstrekkelige ressurser til å sikre at alle barn får oppfylt retten til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring?

Vi mener at for å unngå fremtidige rettssaker og viktigere, for å oppfylle det kollektive ansvar for å gi alle barn en likeverdig utdanningsmulighet, må skoler:

1. Styrke det tverrfaglige samarbeidet ytterligere for å fange opp og adressere elevers behov tidlig.

2. Sikre at tiltak ikke bare er dokumenterte, men også effektive og tilpasset den enkelte elevs situasjon.

3. Involvere elever og foresatte aktivt i planlegging og gjennomføring av tiltak.

4. Sikre at bemanningen er tilstrekkelig med god kunnskap

For å adressere utfordringene ved Kollemo skole i lys av kommunedirektørens budsjettforslag av 26.10.23, er det viktig å vurdere hvordan innsparinger og ressursreduksjoner direkte påvirker skolens kapasitet til å tilby nødvendig støtte og oppfølging til elevene. Reduksjonen på 1 million kroner for barneskolene i Hægebostad kommune, som representerer en betydelig nedskjæring i rammetimer, stiller skolene i en prekær situasjon hvor evnen til å tilrettelegge for elever med spesielle behov utfordres.

Dette misforholdet mellom økende elevbehov og minkende ressurser kan ikke bare forverre pedagogiske utfordringer, men også øke risikoen for rettslige etterspill grunnet manglende oppfyllelse av lovpålagte krav til individuell tilrettelegging og spesialundervisning. Videre legger administrative og tekniske utfordringer ytterligere press på skolens pedagogiske ressurser, som kunne vært brukt direkte på elevstøtte.

Skal Hægebostad kommune fortsette på en sti preget av frykt for juridiske konsekvenser, eller bør kommunen velge en vei som fokuserer på hver enkelts elevs vekst og trivsel? Kollemo skoles situasjon illustrerer klart nødvendigheten av å balansere budsjettbegrensninger mot elevers grunnleggende rettigheter. Vi mener at det må konkret handling og ressursallokering til for å sikre at skoler som Kollemo har de ressursene som trengs for å bygge fundamentet for et godt utdanningssystem for barna.

For å sikre at endringene gjøres effektivt må ansatte lyttes til og få alle ressursene som trengs for å ha barnets beste i fokus. Har ansatte et godt arbeidsmiljø med overskudd, vil dette prege elevens skolemiljø positivt.

Med vennlig hilsen

Janne Kristiansen Gjeruldsen og Silje K. Couling-Aas