Krig, konflikt og klimakrisen påvirker også Norges innbyggere. For å være forberedt når kriser rammer oss, bør vi alle øve.

En kraftig storm fører til omfattende skader på kraftledninger. Titusenvis av husstander mister strømmen i et stort geografisk område, og du bor midt i et mørklagt nabolag. I noen områder er det store skader på veier og annen infrastruktur. Temperaturen ute er 5 ℃ og fallende. På grunn av mye vann og vind tar det fire dager før arbeidet med gjenoppretting kommer i gang. Hvordan skal du holde varmen gjennom krisen?

Dette er et tenkt, men ikke urealistisk, scenario vi oppfordrer folk til å øve på. På sikkerhverdag.no har vi laget fire ulike øvelser som har utgangspunkt i DSBs «Analyser av krisescenarioer», risikoanalyser av alvorlige hendelser som kan ramme det norske samfunnet.

Målet med øvelsene er at du skal bli mer bevisst på hvordan ulike kriser kan treffe deg og dine – og du får gode tips om hva du kan gjøre for å styrke din egenberedskap.

Leserskribenten: Elisabeth S. Aarsæther,direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Foto: Anita Andersen (DSB)

Styrk beredskapen din

Noen av scenarioene – som for eksempel «omfattende cyberangrep» – kan kanskje virke skremmende på noen. Hensikten er imidlertid ikke å skremme folk.

I Norge har vi et solid utgangspunkt for å håndtere kriser på en god måte. Vi har en kompetent og ressurssterk befolkning. Tillit til myndighetene. Vi har solide institusjoner og organisasjoner, gode beredskapsaktører og sterke allierte.

Likevel vet vi at i en stor krise kan ikke alle få den hjelpen de kunne ønske seg. Derfor er det viktig – særlig i et digitalisert samfunn som vårt, der vi er vant til at det meste alltid fungerer – at flest mulig kan klare seg selv i eget hjem i noen dager.

Fra kunnskap til handling

Etter at vi børstet støvet av beredskapsråd til befolkningen i 2018, har folks bevissthet og interesse for egenberedskap økt betraktelig. Det store flertallet kjenner til myndighetenes råd. Halve befolkningen har tenkt på hva de skal gjøre ved lengre bortfall av strøm, og rundt fire av ti oppgir at de har drikkevann i beredskap.

Likevel har en betydelig andel av befolkningen vesentlige mangler i sitt beredskapslager. Det er spesielt unge voksne, og personer som bor i sentrale strøk, som har de største manglene.

Mange har planer om å handle ekstra mat, teste lommelykta og fylle vannkanna – men gjør det likevel ikke. Ved hjelp av noen enkle øvelser ønsker vi å motivere folk til å ta de grepene som faktisk trengs for å oppnå styrket beredskap i hjemmet.

Mange har planer om å handle ekstra mat, teste lommelykta og fylle vannkanna – men gjør det likevel ikke.

Øv og ta grep

For å bli flink til noe må man øve. Det gjelder på alle områder, enten det er skole, jobb, idrett, kultur – eller egenberedskap.

Øvelser kan være så mangt; fra å ta praten rundt middagsbordet og snakke seg gjennom hvordan man kan håndtere ulike kriser – til å prøve å lage middag til hele familien uten å bruke strøm. Tenk gjennom, og diskuter gjerne med dem rundt deg, hva som kan skje og hvordan du eller dere kan håndtere det.

sikkerhverdag.no får du gode råd og kan gjennomføre noen enkle øvelser for å sjekke hvor godt forberedt du er.

Elisabeth S. Aarsæther,

direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)