Jeg leste innlegget til tidligere stortingsrepresentant Grøvan, nå leder i Lister Næringsforening, der han ytrer at når en investor eller regulant får godkjent en overordnet plan for et formål så må næringslivet forvente at politikerne følger opp.

Det er det som skjer i Lyngdal, og jeg mener dette er helt feil. Det er demokrati i Norge og det er de folkevalgte som sitter i kommunesalen som skal ta endelig avgjørelse når en endelig plan ligger klar, ikke investorer eller næringslivet. Når en investor eller regulant legger fram en overordnet plan for kommunen så blir det tatt en risiko fra regulant sin side. Vi vanlige folk har mulighet til å komme med merknader, og ved et vedtak så blir disse kommentert slik «de merknadene må tas videre i prosessen med utforming av detaljreguleringsplan».

Når en overordnet plan blir godkjent og utredninger tar til så starter taksameteret for investor/regulant. Det kreves rapporter, analyser og uttalelser som skal legges til grunn for å utforme detaljreguleringsplan. Hva skal vi med disse dersom en investor/regulant forventer at politikerne følger opp og må godkjenne detaljreguleringsplan når denne foreligger?

Skal ikke anbefalinger og konklusjoner i disse rapportene tas hensyn til? Det er fagfolk som lager disse rapportene, og det er dyktige ingeniører og saksbehandlere i administrasjonen som arbeider med hver enkel plan.

En ide for en investor/ regulant vil kanskje være å gå i dialog ganske tidlig i prosessen med naboer og berørte parter, før taksameteret løper løpsk, og fortelle mer utfyllende om sine planer. En dialog tidlig i prosessen, få innspill om «fallgruver» og meninger fra naboer og andre som eventuelt vil bli berørt, vil aldri skade. Da kan eventuelle konflikter i etterkant, når et forslag til detaljreguleringsplan er lagt fram, bli betraktelig minimert.

Jeg er for næringsutvikling, det trenger vi, men dette må skje på demokratisk ærlig, redelig og bærekraftig måte.

Grøvan nevner Austadhalvøya spesielt i sitt innlegg der vi beboere har reist oss fra sofaen og sier vår mening om enkelte planer. Dette gjør vi fordi vi ser at vi skattebetalere og beboere her føler at vi ikke blir hørt. Vi ser at det skjer noe i prosessen i tidsrommet mellom godkjent overordnet plan er vedtatt, til forslag til detaljreguleringsplan blir fremlagt. Vi kjenner oss ikke igjen fra opprinnelig plan. I dette tidsrommet blir fakta vridd på slik at innstillingen som ligger sammen med forslaget til detaljreguleringsplan høres meget positiv ut.

Før et forslag legges fram for politisk utvalg så har de politiske partiene gruppemøter før befaring der mandatet til utvalget blir gitt. Hvorfor i befaring da? Det logiske er vel å ha befaring først før gruppemøte, slik at vi i allefall føler at vi blir lyttet til. Dette kan kanskje ordføreren svare på. Jeg har vært til stede ved et par befaringer og utvalgsmedlemmer var overrasket over at det kom så mange til befaring. Det pleier ikke å komme noen var en kommentar. Helt riktig, de politiske partiene og utvalgsmedlemmene har jo bestemt seg på forhånd.

Hvor er den demokratiske prosessen, og hvor skal vi innbyggere, som vil verne om sine eiendommer og rettigheter, komme med sine ytringer og meninger? Det vil jeg gjerne at Grøvan viser meg.

Jeg har et konkret eksempel på hvordan en prosess fra start og til vedtak om offentlig høring har foregått i Lyngdal. Jeg vil vise deg en enkel tidslinje og 5 stk ark. Jeg vil, og jeg våger å møte deg, Grøvan, til en konstruktiv politisk samtale. Jeg trenger maksimalt 30 minutter. Din partifelle, leder KrF og varaordfører i Lyngdal har mitt tlf nr og min e-postadresse.

Jeg vil gjerne at han tar seg tid til å være med på dette møtet.

Et viktig element eiendomsinvestorer/regulanter har glemt her i Lyngdal er en markedsundersøkelse i forbindelse med en regulering. Det er over 170 godkjente byggeklare hyttetomter på Austadhalvøya og det ligger ytterlige 154 ute nå til offentlig høring. Blir disse godkjent vil det være over 320 byggeklare hyttetomter bare på Austadhalvøya. Austadhalvøya blir jo «markspist» og ødelagt bit for bit uten noen form for helhet. Har dere undersøkt hvorfor det er så liten interesse for dette produktet? En ide er kanskje å spørre hytteeiere som allerede har etablert seg på Austadhalvøya? Jeg tror svarene vil være overraskende for kommunen.

En ide er kanskje å spørre hytteeiere som allerede har etablert seg på Austadhalvøya? Jeg tror svarene vil være overraskende for kommunen.

Vi på Austadhalvøya etterlyser en helhetlig langsiktig områdeplan, noe vår varaordfører også ønsker, ref. leserinnlegg tidligere i år. En slik plan må være forankret tverrpolitisk, og uten dispensasjonssøknader i ettertid, og som kommunen må være tro mot i lang tid. Se på Drammen by, verstingen for mange år siden og nå kanskje Norges fineste og beste by å bo i.

Sigurd Myhre