Statsminister Jonas Gahr Støre sa i juni 2022 at «Vårt ansvar er å planlegge budsjetter som ikke driver renter opp mer enn renten skal opp». Finansminister Vedum sa før budsjettfremleggelsen i 2022 at «Pengebruken må ned, og det må kuttes». Budsjettlekkasjer sa at statsbudsjettet for 2023 skulle bli «historisk stramt». Statsbudsjettet viste at Regjeringen økte statsbudsjettet med cirka 10 prosent fra 2022 til 2023, og med 7,3 prosent fra 2023 til 2024. Statsminister Støre har ikke holdt sitt løfte om å lage offentlige budsjetter som ikke driver opp rentene. Politikerne har med sin ekspansive offentlige forbruksvekst bidratt til å øke renten og dermed forverre nordmenns privatøkonomi.
Det er ingen grunn til å tro at de borgerlige partiene hadde vært mer ansvarlige. Under Høyres og Erna Solbergs regjeringer økte også offentlig sektor kraftig.
Med høyere dagligvarepriser, kraftig økning av lånerenter, historisk høye strømpriser og drivstoffpriser, har nordmenns privatøkonomi blitt kraftig forverret. Fattigdommen i Norge har blitt et betydelig samfunnsproblem.
Det offentlige eier om lag 90 prosent av strømproduksjonen i Norge, og tjener godt på de høye strømprisene. Stortingsflertallet besluttet å bruke milliarder av skattekroner på å bygge strømkabler for å koble det norske strømnettet til det europeiske. Det var også stortingspartiene som valgte å la det norske strømmarkedet bli en del av det europeiske. Politikere i flere europeiske land har valgt å erstatte energi produsert fra kjernekraftverk og kullkraftverk med russisk gass. Som følge av krigen mellom Ukraina og Russland har politikerne i EU og EU-land valgt å redusere gassimporten fra Russland. Dette har medført at EU har fått mangel på energi. Energimangelen har medført historisk høye strømpriser.
På toppen av dette er drivstoffprisene unødvendig høye. Ved en bensinpris på 25 kr/liter utgjør hele 11,91 kr/L av utsalgsprisen avgifter til staten. Hadde man fjernet avgiftene, ville nordmenn betalt så vidt over 13 kr/liter. Av en dieselpris på 25 kr er 10,45 kr/L avgifter.
At stadig flere nordmenn har så dårlig økonomi at de må «tigge» en rik norsk stat om hjelp via NAV, be om mat fra hjelpeorganisasjoner, og i ytterste konsekvens selge sin egen bolig fordi de ikke klarer sine løpende utgifter, er respektløst overfor innbyggerne.
Å fjerne inntektsskatten som et midlertidig tiltak ville gi alle - særlig de svakest stilte økonomisk sett - en bedre økonomi og en lettere hverdag.
Statsbudsjettet for 2024 legger opp til at staten vil tjene 858 milliarder kroner på salg av olje og gass. Dette er over dobbelt så mye som staten skal ta inn i skatt på inntekt og formue. Å fjerne inntektsskatten som et midlertidig tiltak og la alle lønnstakere og trygdede få beholde hele sin lønnsinntekt eller trygd, ville gi alle - særlig de svakest stilte økonomisk sett - en bedre økonomi og en lettere hverdag. Liberalistene har foreslått fjerning av inntektsskatten både i 2021 og 2022. Det er et tiltak som er bra for nordmenns privatøkonomi som ikke trenger å gå ut over offentlig tjenesteyting.
Med vennlig hilsen,
Jan-Øyvind Lorgen,
Politisk nestleder i Liberalistene
Daniel Fosseli,
Styremedlem Liberalistene Agder