Kroppspress og folkehelse

Det er et ubestridelig faktum at overvekt, fedme, mangel på aktivitet og lite trening fører med seg utfordringer for både enkelt individ og samfunn.

Det er ulike teorier og ulike praksiser på hvordan man kan bedre folkehelsen. Mange er uenige i min modell som innebærer lite til moderat kroppspress. Men vi har utfordringer i dag, alle er enige i det. Da er det urovekkende og lite kreativt at noen tar til orde for å fortsette som før, og tro at det skal skape endringer.  Jeg sier at hvis man ligger på fire Big Mac-menyer i uken, så har man grunn til å ha dårlig samvittighet.

Argumentet mot mitt syn, blir møtt med at de som går så ofte på McDonalds kan ha psykiske problemer. Det kan være, men det er uansett ikke helsefremmende å være fast inventar i køen på McDonalds flere ganger i uken. Det er usunt og vi kan ikke slutte å si det, fordi det ikke er politisk korrekt.

Det er også viktig å notere seg at innen helse og ernæring så finnes det ulike meninger om hvordan man kan bedre folkehelsen i landet. Mange deler mitt syn på modeller som innebærer lite til moderat kroppspress, og som samtidig forenkler, oppmuntrer og motiverer til å ta sunne valg innen både kosthold og aktivitet.

Jeg har ikke tro på at man bedrer folkehelsen ved å finne alle mulige unnskyldninger på hvorfor mange har usunne vaner innen kosthold, og hvorfor min generasjon er mer passiv og mindre aktiv en tidligere generasjoner. Jeg har tro på at lite/moderat press pluss oppfordringer om sunne vaner innen aktivitet og næring er mer fornuftig enn å ikke ha noe press. Jeg er også kjent med at det er ulike meninger om hva som skal til for å bedre folkehelsen. Noen mener at hvis man ikke har kroppspress så skal alt bli bedre, mens jeg mener at hvis man anerkjenner at dagens folkehelse kan bli bedre så må man ha endringer. Når man gjennomfører og utøver endringer, så vil det alltid være noen som er imot. Men vi må ha endringer.

Vi vet at det er sunt med frukt og grønt, vi vet at trening er positivt, vi vet at vi har mange utenfor arbeidslivet, og vi vet at overvekt og lite aktivitet medfører svekket folkehelse. Så lenge vi vet hva som må til for å gi våre innbyggere bedre helse, så må vi forsøke å dra samfunnet i den retningen. Det kan gjøres med oppmuntring, rimeligere og mer tilgjengelige ordninger for sunn mat og fysisk aktivitet, blandet med lite til moderat kroppspress for å styre utviklingen i riktig retning.

Vi har så vidt kommet i gang med den den nye fylkeskommunen Agder, og det har vært kriseledelse og krisepakker i forbindelse med korona. Men jeg vil jobbe med en tydelig agenda som bidrar til bedre folkehelse i landsdelen vår. Jeg har tro på oppmuntring til bedre kosthold og fysisk aktivitet, med noe til moderat press på å strekke seg litt lengre og gi litt mer vil dra folkehelse arbeidet i en mer positiv retning. Uavhengig av om man er enig i min teori eller ikke, så må man anerkjenne at vi har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land, vi har større hyppighet av livstil sykdommer nå en tidligere, vi har mer overvekt enn før, vi har høyt forbruk av antidepressiva og færre deltar i gym. Selv om det er et sensitivt tema å snakke om kroppspress, så har vi en nåværende folkehelse som må bli bedre.

Jeg registrerer at jeg har satt i gang en debatt om et vanskelig tema ved å lansere min teori for en bedre folkehelse i Agder. Det kan være positivt, ulike meninger som brynes på hverandre, alle med samme mål. At vi skal bli bedre på levekår, folkehelse og inkludering.

Steinar Bergstøl Andersen (Frp),

leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet

Agder fylkeskommune

Les hele saken med abonnement