Næringsminister Vestre og regjeringa anbefaler at mer av krafta må tas av børsen og selges som rimelige fastprisavtaler direkte til bedrifter og selskaper.

Men næringsforeningene og «Strømprotest-alliansene» på Sør- og Sør-Vestlandet hevder at «eksperter» advarer mot Vestre-avtaler.

Men er de sikre på at disse «ekspertene» ikke snakker på vegne av strømspekulantene?

For strømspekulantene liker ikke at strøm blir tatt av børsen, de vil ha mest mulig kraft der til å kunne boltre seg i.

Og vi bør huske at 1 øre/KWh i fortjeneste bare av konsesjonskrafta her i Agder, er ca. 9 millioner kroner! 1 øre/KWh for den norske krafta på 140 TWh blir 1,4 milliarder i lomma på eventuelle spekulanter!

Når kraft fra f. eks. Lyse og Å Energi blir prissikret/solgt på de finansielle børsene som Nasdaq, ved hjelp av finansielle instrumenter, så kan spekulanter kjøpe og selge disse instrumentene mange ganger før den fysiske strømmen ender opp hos sluttbrukerne. Og vi vet ikke hvor den ender opp. Det kan være den alt for dyre krafta som ender opp hos Næringsforeningene sine medlemmer på Sør- og Sør-Vestlandet, men det kan like godt være den krafta som forsvinner gjennom utenlandskablene. Og vi vet heller ikke hva prisen til sluttbruker blir til slutt!

Med «Vestre-avtalene» der kraft tas av børsen og selges som 3, 5 og 7 årige fastprisavtaler direkte til bedrifter og selskaper, utnytter vi handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen og ACER-forordningen. Med å prissikre krafta med fastprismodellen, blir også ting forutsigbart. Partene vet hvilken pris, inntekt og overskudd/utbytte de kan forholde seg til for de kommende 3, 5 eller 7 år, og vi vet hvor krafta ender!

Regjeringa har også vedtatt egne gunstige skatteregler for disse «Vestre-avtalene» hvor det blir skattet ut fra avtalt fastpris og ikke etter de varierende børs-prisene. Og hvis fastprisen settes til f.eks. 50 øre, blir det ikke noen skattesmell slik flere hevder. For Finansdepartementet har også slått fast at disse fastprisavtalene kan kraftselskapene prise så lavt de ønsker.

Prisene må riktignok være forretningsmessig forsvarlige, men da er det viktig å huske at produksjonskostnadene for vannkrafta er ca. 12 øre, og at Agder Energi i perioden 2016-2020 fikk i snitt ca. 30 øre for krafta de da solgte. Og i 2020 var spot-prisen i snitt ca. 12 øre her i NO2.

Så i stedet for uberettiget hakking på regjeringa, burde næringsforeningene ta en alvorsprat med alle ordførerne innad i «strømprotest-alliansen». For kommunene sitter som flertallseiere i både Lyse og Å Energi, og mange av disse ordførerne stiller på eiermøtene med både forslagsrett og stemmerett. Så de kan være med å bestemme at mer av krafta skal av børs og at den skal selges til «billig» pris!

Næringsforeningene burde også anbefale medlemmene sine til å ta kontakt med flere kraftprodusenter for å få tilbud om billigst mulig fastpriskontrakter. Jeg vet at f.eks. Lyse har gode innretninger og mange fornøyde kunder.

Jeg heier på at næringsforeningene skal hjelpe medlemmene sine med å få billigere strøm!

Lykke til!

Kai Aas-Hansen, Ap-medlem, Lillesand