Tilsvar til Leif Helge Larsen (Frp) og kommentar til debatten om legevakten som pågår:

Fastlegene vil i den sammenheng understreke at vi prinsipielt ikke har noe imot at lokal legevakt opprettholdes i Farsund, forutsatt at den kan bemannes og driftes på en bærekraftig måte - også i framtiden. Denne ressursdiskusjonen er det opp til politikere og administrasjonen å avgjøre. Men skal tilbudet opprettholdes lokalt, forutsetter det tilgang til nok legevaktsleger for å bemanne ordningen, samt at kommunen må prioritere økonomiske midler til dette. Situasjonen utfordres av at det allerede er stor legemangel i Farsund kommune, samt at det stadig er vanskeligere å få tak i vikarer som følge av «fastlegekrisen».

Fastlegene i Farsund ønsker at Farsunds innbyggere skal ha et godt og forsvarlig helsetilbud. Som skattebetalere har alle innbyggere en lovfestet rett til kvalifisert helsehjelp. Fastlegeordningen er selve bærebjelken i dette, og det er godt dokumentert at kontinuiteten i pasient-lege-relasjonen redder liv og sparer samfunnet for ekstra belastninger, inkludert behovet for legevakt og sykehusinnleggelser. Se studie: https://bjgp.org/content/72/715/e84.long.

Slik det er nå har vi A og B-lag.

Noen innbyggere har fastlege og får innfridd sine rettigheter. Andre har vikarer som gjør en god jobb, men resultatet er likevel at pasienten må fortelle sin historie om igjen og om igjen. Da mangler kontinuiteten som en fastlege kan gi, og disse pasientene får et dårligere tilbud enn de andre.

I Farsund er 3 av 10 hjemler (30%) ikke besatt av en fastlege. Det betyr at bare 7.000 av innbyggerne har fastlege. Vi ser at mange kommenterer at det på Helfo står at bare rundt 800 mangler fastlege. Men slik er det ikke i virkeligheten. Virkeligheten er at mange innbyggere står registrert på en fastlege på Helfo, men der fastlegen har sluttet uten at pasienten er overført til ny lege. Disse pasientene betjenes av vikarer eller gjenværende kolleger.

Gjennom flere år har Farsund kommune mislyktes i å rekruttere nye fastleger til nyopprettede hjemler eller som erstatning for de som har sluttet. Nabokommunene strekker seg langt for å sørge for likt tilbud til alle sine innbyggere. I Farsund har man ikke strukket seg langt på dette området. Politikerne må gi tilstrekkelig handlingsrom for kommunens administrasjon til å gjøre som nabokommunene. Det er prekært å skaffe nye leger til fastlegeordningen, men det er også viktig å sørge for stabiliserende tiltak for de legene vi har. Nå har vi nettopp mistet en veletablert lege, Sigurd W. Løvhaug, og vi står i fare for å miste flere hvis man ikke klarer å unngå en nedadgående spiral.

Legevakten er en del av dette bildet. Krevende bemanningssituasjon virker dårlig på rekrutteringsprosessen. Det har gått greit å dekke vaktene på legevakten til nå, slik Leif Helge Larsen (Frp) beskriver det. Men prognosene tilsier at det vil bli vanskeligere i fremtiden, og dyrere, fordi kommunene konkurrerer om vikarene. Leif Helge Larsen fremstiller det som at det er seks leger i Farsund til å dele på bare noen få uforutsette vakter. Det har bare i løpet av de siste ukene blitt færre til å ta vakt. Det er nå fem fastleger som kan ta uforutsette vakter. Det har til nå i år vært 24 uforutsette vakter (19 av disse 24-timers vakter). I 2023 er det ledig 28 vakter fra kl 08-23 som skal fordeles mellom fem fastleger som tar vakt, samt turnuslege. Disse vaktene tar vi gjerne. Men i tillegg er det ni uker, det vil si 63 døgnvakter (kl 08-08) som skal dekkes inn som vi har fått beskjed om at vi må belage oss på å ta, fordi kommunen har vansker med å få tak i vikarer. Tre av disse ukene er på sommeren, to av dem i jula. Da er man gjerne bare én lege på hvert legekontor, og muligens bare to leger som kan ta vakt. Det vil si i tillegg til å være alene på legekontoret og ha ansvar for de andre legenes pasienter, så kan man risikere å gå døgnvakt hver 2.- 3. natt i et par uker. Dette kommer som tillegg til arbeidsuker på gjennomsnittlig 56 timer. Dette vil vi ikke klare. Det vil gå utover pasientsikkerheten.

Fastlegene har allerede problemer med å overholde sine plikter, fordi de har for mye å gjøre på grunn av for få leger i kommunen. Hvis legevakten skal driftes av vikarbyrå, må man tilby gode nok økonomiske rammer til at flere vikarleger faktisk vil komme til Farsund. Hvis man ikke klarer dette og forventer at fastlegene i økende grad skal dekke vaktene, så står man i fare for å miste flere fastleger og det blir vanskelig å få tak i nye.

Det er et komplisert regnestykke med mange økonomiske, praktiske, helsemessige og sikkerhetsmessige overveielser. Det er politikerne og administrasjonen som har ansvar for å sette seg tilstrekkelig inn i saken til å fatte beslutninger som er til det beste for hele befolkningen. De må sette de rammene som er nødvendig for å løse dette. De kan da ikke sitte og vente på statlige endringer; Da går det for lang tid, og i mellomtiden går det utover befolkningen. Dette handler om prioriteringer, og prioriteringer er ofte ikke så enkelt. Det er klart at alle ønsker en legevakt med god tilgjengelighet, det forstår fastlegene også.

Hilsen fastlegene i Farsund; Alexander Anh Khoa Ytredal, Randi Hansen, Emma Remine Reisvaag Sunde, Johannes Maubach, Rigmor Elisabeth Salvesen, Mette Bechsen, Stein Karlsen