Disse ordene kom ofte fra pappas munn, mens vi satt ved bordet og alle hadde spiste seg mette. Og så lo vi hjertelig. Vi visste godt at vi var alt annet enn rike.
Middagen vår besto av saus og poteter og lite annet. Vi hadde aldri overflod av noe, men vi hadde det vi trengte. Og vi hadde alltid noe å gi til andre. Kom noen på besøk, ble det beste satt fram. Omreisende predikanter fikk alltid husly hos oss.
Får vi bare beholde helsa, kommenterte mamma ofte. Sånn er det når det så vidt går rundt. Blir noen syke, er det katastrofe. Men helsa holdt. Mamma dyrket poteter og grønnsaker i hagen og pappa jobbet to skift daglig med lastebilen sin.
Den største rikdommen og velsignelsen fikk jeg da jeg bare var fem år gammel. Da gikk der en større vekkelse over Lyngdal. Pappa ble frelst og ga livet sitt til Jesus. Fra den tid ble hjemmet mitt og alt som skjedde der, lagt i Guds hånd. Og Han velsignet oss hver dag med alt vi hadde behov for. Vi hadde det så utrolig godt. Vi misunte ingen. Misunnelse var et fremmedord i vår familie. Takknemlighet, glede og trygghet fylte hjemmet vårt fra ende til annen.
Lukas 12:22-32. Dette ordet holdt foreldrene mine fast ved. Vær ikke bekymret...
I konfirmasjonsbibelen min skrev mamma: «Sett din vei i Herrens hånd, så griper Han inn.» Salme 37:5.
Er inderlig takknemlig at jeg hadde virkelig rike foreldre!
Slik ga hun videre sin egen erfaring. Er inderlig takknemlig at jeg hadde virkelig rike foreldre!
Aud Karin Berntsen