Staten, omsorg og personvern

Angående barnevernstjenesten.

Med hensyn til overtramp og brudd på de menneskerettigheter der loven sier og forplikter å motstå brudd som disse etatene unektelig bedriver. Man er også klar over at dette stadig fører barn ut i elendighet, - og dette som statistikken viser til de mange ødelagte barn. (Foreldre brytes ned, og flere havner på uførestatistikken, dårlig timing!)

Det er klare indikasjoner på at kun en av ti fratatte barn er nødvendig per omgående å frata til omsorg. Men for øvrig skal ethvert prøvetiltak først utprøves som hjelpetiltak før det over hode skal være lov med bortføring av alle de andre som føres bort! (Det er kjent at det har forekommet at barnevern-ledere har bestilt plass på psykiatrisk innleggelse for i tilfelle dette skulle bli for tøft for moren.)

Det er oppsiktsvekkende når «lovens lange arm» blindt følger ledelsen uten først å undersøke noe før man frarøver foreldre det kjæreste de eier. Ingen kan forstå hvor smertefullt dette er uten å ha følt det på kroppen!

Ved opphold hos fremmede og i instituasjoner er man kjent med at der i blant begås overgrep. Og mange barn ender sitt liv altfor tidlig - dertil også noen foreldre.

Dermed står det store spørsmålet om hvorfor dette styret har fått lov til å fortsette når ødeleggelsene er så omfattende, samt at det koster samfunnet meget. Og staten skal jo ikke la styre føre til de ødeleggelser som unektelig pågår. Det nytter ikke å pøse på med enda mer bevilgning. (Det ville være som å helle mer bensin på bålet.)

Men det er nå blitt til at det gripes fatt i disse sakene fra det mektige storkammeret i utlandet. Mange saker har allerede havnet der. Dette som man her i landet ikke klarte å stoppe. Det er virkelig lyst for at ting og saker vil ordne seg seg til samfunnets beste.

Arne Bjørnestad

Les hele saken med abonnement